Fram til da måttet kommunevåpen under statens strenge lupe før de kunne godkjennes. Nå er det fritt fram.

«Jeg gleder meg til å se mange nye og flotte kommunevåpen», sa han, gikk og etterlot oss med blanke ark og fargestifter.

Hadde Sanner hatt fartstid i barnehage, hadde han ikke gjort det slik.

Da hadde han visst at det ikke ville ta lang tid før vi tegna både på veggene og hverandre.

Kampen om symbolene utløser de sterke følelsene.

Vi slåss om kommunenavn, målform, rådhusplassering, kommunevåpen og ordførerkjede (!). Ikke hvordan tjenestene skal organiseres for å gi best mulig eldreomsorg, skole eller barnevern.

I nye Ålesund har flertallet i fellesnemnda akkurat bestemt at alt fra skoleklasser til profesjonelle designere skal få tegne i veg på et nytt kommunevåpen for de fem kommunene.

Uten litt raushet og et felles løft klarer vi ikke å styrke regionen, og vi blir alle sittende fattige tilbake.

Vi må dyrke fellesskapet, og da er symbolene heller ikke uten betydning. Mennesket er et sosialt dyr, og flagg, nasjonaldrakter, logoer og klubbsanger har alle en kraft i seg til å samle oss – til å gi oss tilhørighet. Ja, til og med et kommunevåpen, sjøl om det ikke er like kraftfullt som nasjonalflagg.

Jeg både håper og tror det er en stund til vi merker søppelbøtter med norske flagg.

Symbolene forteller oss hvem vi er og hvor vi hører til. Nettopp derfor reagerer vi slik når symbolene blir truet. Det handler om at identiteten vår er under angrep. Vi ser det samme når flagg blir brent eller trampet på, eller når religiøse symboler blir krenket.

Men her har vi altså et byvåpen som ikke bare er vakkert og har en 120 år lang historie, men som også har en symbolikk og et opphav som bør kunne favne om alle de fem kommunene – og flere enn dem.

Motivet i byvåpenet er en tradisjonell sunnmørsbåt, hentet fra Hans Strøms nedtegninger fra 1700-tallet. Byvåpenet representerer vår tilknytning til hav, fiske og sjøfart. Det er dette byen er bygget på, og det er dette omlandet er bygget på.

La oss samle oss om dette, så kan vi heller bruke tida vår på det som virkelig griper inn i folks hverdag og liv.

Nei, jeg snakker ikke om framtidsnavigatører, men om å gi våre barn en best mulig oppvekst og skolegang, skape gode bomiljøer, legge til rette for næringsutvikling med trygge arbeidsplasser og bygge en eldreomsorg det stråler hjertevarme fra.

Her er det de virkelig viktige debattene bør stå.

God helg!