Kommentar fra Ap-landsmøtet:

«Støre står stødigere i skandalene»

Skandaler og tapte valg er dårlig nytt for en partileder. For Jonas Gahr Støre (Ap) kan skandalene tvert imot bli bergingen.

Krisehjelp: Jonas Gahr Støre leder et parti i krise, og har kurs mot nok et dårlig valg. Likevel står han stødigere som partileder enn på lenge. Støre har paradoksalt nok styrket sin posisjon i partiet gjennom krisene og skandalene, styrket av nettopp krisene og skandalene. Rivalene har nok med sitt.   Foto: NTB Scanpix

Kommentar

Fem måneder før høstens valg ser det mørkt ut. På målingene vaker Arbeiderpartiet rundt noen av etterkrigstidens dårligste kommunevalgresultater.

Likevel står Støre støtt. Det pussige paradokset er at det gjør han både på tross av og på grunn av skandalene.

I sommer er det fem år siden Støre overtok roret. Jens Stoltenberg la det tapte 2013-valget bak seg, og stakk til Nato. Og Støre klatret på målingene. I løpet av den høsten passerte partiet 40 prosents oppslutning.

Fire av ti Ap-velgere vil bytte ut Støre

Fire av ti Ap-velgere mener fem år med Jonas Gahr Støre som leder i Arbeiderpartiet er nok.


Fem år etter feirer Stoltenberg forsvarsalliansens 70-årsjubileum og to års forlengelse av sitt eget engasjement som generalsekretær. På toppen av dette hylles han som en rockestjerne etter å ha talt i den amerikanske Kongressen.

For Støre har ikke vegen mot toppen vært like strak, sjøl om partiet gjorde det bedre enn på lenge i hans første valg som partileder i 2015. Men i 2017 skjedde det noe. Skuta begynte å ta inn vann. Litt etter litt fløt den tyngre i vannet.

Så kom valgkampen, og det var som om noen hadde rykket ut nygla. Støre snublet sjøl i egne private økonomiske investeringer, og samtidig druknet partiet de politiske budskapene i løftet om mer skatt til «folket».

Møre Ap vil ha endringer i hvordan sjukehusene styres - fikk nei fra landsmøtet

Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ha politikerne tilbake i sjukehusstyrene. Men Møre og Romsdal-utsendingen på Ap-landsmøtet nådde ikke fram med kravet om endringer i helseforetaksmodellen.


Buklandingen ble brutal. For andre gang i etterkrigstida så partiet 20-tallet. Ikke siden 24,3 prosent i katastrofevalget i 2001 har motbakken vært brattere.

I asken begynte glørne av en ulmende maktkamp å lyse stadig klarere. Noen måtte stilles til ansvar. Krefter i partiet begynte å posisjonere seg, og sikte fram mot høstens valg. 2019 var valget Støre måtte vinne for å overleve som leder.

Så kom metoo.

Historien er kjent. Et parti i desperat nød fikk det enda verre. Andre partier hadde potensielt alvorligere saker. Men for Ap eksploderte bomben midt i et pågående slag, og den smalt midt i partiledelsen.

Rystelsene har ikke tatt slutt.

«Det er flott å stå på denne talerstolen. Det er mye bedre enn US Congress». Støre var løsere i snippen og tydeligere enn i tidligere landsmøtetaler.

Hyllesten fra salen var kanskje ikke på rockestjerne-nivå, men den var i alle fall ekte nok. Ikke bare var dette kanskje hans beste landsmøtetale, men Støre står også stødigere enn han har gjort på lenge.

Så stødig at han tåler målinger som er dårligere enn noe kommunevalg-resultat i historien. Så stødig at han til og med kan tåle et nytt valgnederlag.

Det trodde ingen var mulig høsten 2017. Da ble 2019 sett som Støres skjebnehøst. Og det er ikke hans egne bragder som har skapt denne endringen. Tvert imot. På målingene har partiet bitt seg fast på 20-tallet.

Og sjøl om Erna Solberg har hatt sitt å slite med, har ikke Støre hatt større hjelp derfra heller. Det er heller Sp, SV og Rødt som i så fall har høstet fruktene av regjeringsslitasjen.

Tale til Ap-landsmøtet:

Angrep på Høyre


Støre har kommet dit han står nå på grunn av skandalene og maktkampen bak ham.

Trond Giske hadde inntatt arveprins-rollen lenge før 2017-valget. Han er for lang tid framover helt ute av bildet, og ser ut til å ha mer enn nok med å berge en politisk karriere. Nestleder Hadia Tadjik har så langt ikke klart å ta noen klar posisjon i arverekka.

Kanskje vaker Raymond Johansen fortsatt i sivet, men han er langt fra klar til angrep. Han må først trosse valgvindene, og bør gjøre det klart bedre i Oslo enn det partiet klarer nasjonalt.

Skandalene har tvunget partiet i kne. Krisa ser aldri ut til å ta slutt. I normale tilfeller ville dette gjort det hett under føttene på en partileder.

For Støre er det ikke slik. Han står stødig fordi andre har rota det til for seg. Støre har ingen rivaler, ingen over og ingen ved siden. Skandalene gjør at han kan overleve et nytt tap, et tap som rykker stadig nærmere.