«Når størrelsen betyr noe»

Størrelse er ikke alt, men det er en tabbe å tro at det ikke betyr noe.

Ålesund bystyre: Mer makt fra denne sal. Når de folkevalgte trer sammen i bystyresalen etter valget har det ikke bare betydning for den nye kommunens 65.000 innbyggere, men det gir også større regional makt.  Foto: Lars Inge Skrede

Nye Ålesund blir en ny maktfaktor i regionen, og det må både Ålesund og de andre kommunene ta hensyn til

Kommentar

Årets valg bryter grenser, bokstavelig talt, i alle fall kommunegrenser. I høst skal det være valg til ti færre kommunestyrer enn i 2015 i Møre og Romsdal. Antall kommuner går fra 36 til 26. To nordmørskommuner blir i år ikke med i valgresultatet for fylket, mens tre kommunesammenslåinger sørger for resten av reduksjonen.

Størst av disse er nye Ålesund, der Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy går sammen. Molde, Misund og Nesset blir nye Molde kommune, mens Fræna og Eide går sammen under paraplyen Hustadvika kommune og innerst i fjorden oppstår Norddal og Stordal i nye Fjord kommune.



Tro ikke at det ikke betyr noe at Ålesund har 65.000 innbyggere i det øyeblikket nyttårsrakettene skyter gjennom sørvestkulingen om fire måneder. Fra da av bor hver fjerde innbygger i den nye storkommunen. Det bor da flere i Ålesund enn på hele Nordmøre til sammen, og 45 prosent av Sunnmøres innbyggere bor innenfor de nye bygrensene.

Det er godt mulig å late som at alt blir som før. Det gjør det ikke.

Fogderimakt

I Sunnmørsposten i dag viser vi hvordan det nye fylkestinget ville sett ut om denne ukas meningsmåling for fylket var valgresultatet. Det ville gitt Nordmøre knalluttelling i det nye fylkestinget, med langt høyere representasjon enn det folketallet skulle tilsi.

Sunnmøre kan bli taperen, om resultatet fra målinga står seg.


Sunnmøre kan miste representanter:

Nordmøre kan kapre fylkesmakta

Folketallet går ned, men Nordmøre kan sikre seg fire flere mandat enn i dag i det nye fylketinget. På Sunnmøre skjer det motsatte. Folketallet øker, men fogderiet ligger an til fire færre plasser i fylkestinget en i dag.


Det er naivt å tro at dette ikke betyr noe i kampen om makta i fylkestinget. I de fleste saker glir samarbeidet glatt på tvers av fogderigrenser. Men hjemmeadresse betyr noe. Det har vi sett før. Fogderikamp truer akkurat nå med å rive fylket i stykker, og den slår også ut i full blomst i enkeltsaker.

Bymakt

Like naivt som å ikke tro at nordmørsk overrepresentasjon har betydning, er det å tro at det ikke betyr noe at nye Ålesund aleine kan få ti representanter i fylkestinget. Når bykommunene vokser, flytter det også makt.

Om ti representanter fra en og samme kommune møter i fylkestinget, vil de i flere saker representere felles interesser til tross for ulik partitilhørighet. Et resultat av dette hører nå vi i duren fra anleggsmaskiner fra Nordøyane.

Uten nye Ålesund, ville neppe Nordøyvegen gått gjennom i fylkestinget. Ikke bare var vegprosjektet en grunnstein i byggingen av «nye Ålesund», men kommunetilhørighet slo også solide sprekker i partigrupper. Nye Ålesunds bidrag på 200 millioner kroner til finansieringen var også avgjørende.

Kjøttvekt og samhørighet

Kjøttvekt og muskler avgjør saker, og det gjør noe med fylkespolitikere som kommer til møte i felles maxitaxi, rett fra eget kommunestyremøte. Tilhørighet, samhørighet og fellesskap er makt.

Slik makt er vanskeligere å mønstre på tvers av kommunegrenser.

Nå er denne problemstillingen sjølsagt ikke ny. Også i dag har vi store og små kommuner i Møre og Romsdal, fra Stordals knappe 1.000 innbyggere til Ålesunds 47.500. Og nye Ålesund blir ikke akkurat noen metropol, heller ikke i norsk sammenheng, sjøl om den kan brife litt mer med musklene.



I Hordaland har vi Bergen. I Trøndelag har vi Trondheim, og Stavanger/Sandnes og Tromsø er også mer dominerende bysentra i sine fylkeskommuner enn Ålesund blir i Møre og Romsdal og på Sunnmøre.

De har vel levd godt med det?

Makt i sentrum

Jovisst, men de har en helt annen maktbalanse i disse fylkene enn i Møre og Romsdal. Sett fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag og Trondheims-ordfører Rita Ottervik på Ap-stand utenfor Bunnpris Midtbyen, og se hvem folk vil ha selfie med.

Trondheim er magneten, lokomotivet og støvsugeren i Trøndelag. Byen utgjør en helt annen maktfaktor i Trøndelag enn Møre-byene gjør i Møre og Romsdal.

Et nytt kommunekart betyr altså noe. Det trenger ikke å være avgjørende, men vi må forholde oss til det.


Ber regionene om å samarbeide

Legg vekk fogderistrid og kjekling og skap attraktive regioner som tiltrekker seg flinke folk.


Nye Ålesund blir en ny maktfaktor i regionen, og det må både Ålesund og de andre kommunene ta hensyn til. Vi trenger et mer motorkraft i det regionens lokomotiv, men det betyr ikke at de andre vognene behøver å bli liggende igjen i en sky av damp.

Makt gir både muligheter og ansvar. Bruker Ålesund den nye makta rett, vil det dra hele regionen med seg. Og de minste kommunene, slik som nye Fjord kommune kan nyte godt av den trekkrafta. Så er de da heller ikke kraftløse i seg sjøl.

Størrelse er ikke alt.

«Hvalen er utrydningstruet, mens mauren fortsetter å klare seg bra» ( William E. Vaughan)