Nå strammer regjeringen inn. Den planlagte gjenåpningen er satt på vent. Helseministeren og helsedirektøren hadde en streng mine under fredagens pressekonferanse der de nye tiltakene ble presentert. Vi aner at de har skjønt at vi ikke er like lette å ha med å gjøre denne gangen som vi var da Erna Solberg i mars stengte ned landet og innførte de mest inngripende tiltak vi noen gang hadde stått overfor i fredstid.

For vi vil tilbake til livet vi levde før koronaen stengte ned landet. Vi vil på konserter, vi vil på fotballkamper og vi vil reise. Dette har vi fått en forsmak på i sommer, og vi gir det ikke like lett fra oss som i mars. Den gang var folk var redde og mer opptatt av om tiltakene var strenge nok, enn at de var for omfattende.

Søringkarantene og hytteforbud

I de siste ukene har kravene om mer frihet økt i styrke, mens regjeringen og helsemyndigheten stadig oftere har havnet i problemer med å gi fornuftige svar på hvorfor det ene er lov, og det andre ikke.

Det er bare fire og en halv måned siden folk hamstret toalettpapir og hermetikk. Vi fikk søringkarantene, hytteforbud og hjemmekontor. Vi skjønte vi sto ved starten av en pandemi. Et virus det ikke fantes botemiddel mot spredte seg blant folk på samme måte som en forkjølelse.

En forsker skremte livet av folk på NRK og spådde flere hundre tusen døde. For å si det slik, det var ikke vanskelig å få folk til å holde seg inne. Det var mars, surt, småkaldt og mørkt. Bysentrene var folketomme, på flyplassene hadde passasjerer reist hjem og arbeidsledigheten nådde høyder ingen av oss noen gang hadde opplevd.

Men det ga resultater. Etter noen uker så vi hvordan smittetallene for korona gikk drastisk ned. Tiltakene virket.

Friheten tilbake

Vi var lettet. Mens varmen fra vårsola ble stadig mer merkbar snek følelsen seg inn. Yess, vi klarte det. Vi kom oss gjennom denne pandemien med liv og helse i behold. Det er tid for å nyte livet, varmen, utepilsen, badeturen og grillfesten. Kanskje var det også håp for sydentur i ferien.

De folketomme gatene og det kalde marsregnet var glemt.

Vi hadde vist oss fram som det tillitsbaserte samfunnet vi ønsker å være. Når eksperter, statsråder og statsministeren ber oss gjøre noe, så gjør de alle fleste det vi blir bedt om. I hvert fall for en stund. Vi er lydige, men kanskje ikke så tålmodige.

En lang rekke steder i Norge, i Møre og Romsdal og på Sunnmøre, har aldri hatt et koronavirus på besøk. Flere steder har ikke personer vært sjuke eller smitte blitt registrert. Likevel blir 5. divisjonslaget nektet spille kamp. Det er knapt noen som har hatt feber der på månedsvis, men de tradisjonsrike «Gladdagene i august», med konserter, uhøytidelige konkurranser, grilling, fest og moro, er avlyst. Er det nødvendig? De kritiske spørsmålene stilles, og folk murrer.

Ja, sier smittevernlegen i kommunen, maks 200 sier Helsedirektoratet. Protestene på sosial medier blir stadig mer hørbare.

Hvor lydige er vi

Ferien nærmer seg slutten for de fleste, skolene skal snart begynne og busser, trikker og T-baner fylles opp med folk. Helsedirektoratet er nå ute og ber folk om å fortsette med hjemmekontor ut året. Samtidig ser vi at en rekke store bedrifter og offentlige institusjoner vil ha sine ansatte tilbake på kontorene.

Videomøter, mail og telefon er ikke godt nok. NHO hadde denne uka møte med helseministeren med krav om at flere måtte få muligheter til å komme tilbake på jobb. Det var et tydelig ønske fra stadig flere bedrifter. Isolert er det ikke noe problem at noen kommuner og bedrifter gjør det. Når det kommer til smitte er det summen av det du slipper løs som er problemet.

Men dette budskapet blir vanskeligere å selge inn for hver dag som går.

Vi er langt bedre forberedt nå enn i mars på sjukehusene og i kommunene når det kommer til testutstyr og testrutiner. Men i hodene til hver og en av oss er vi nok ikke like godt forberedt. Vi er ikke klar for en ny nedstenging av samfunnet. Det har vi prøvd, og den friheten vi har fått i sommer sitter det langt inne å gi fra seg.

Det kan bli både Erna Solberg og Espen Nakstads problem om koronasmitten igjen blusser kraftig opp. Da kommer testen på hvor lydige vi er når det kommer til stykket.

Det er nok mange både i regjeringen og i Helsedirektoratet som er spente på hva reaksjonen blir på den forsiktige tilstrammingen de nå gjør.

Kravene om mer omfattende tiltak får vi neppe høre denne gangen.