I dag er det eitt år sidan Kina stengde ned Wuhan, koronapandemiens mørke kjelde. Nær 12 millionar vart isolerte frå verda og frå kvarandre i ei brutal 76 dagar lang nedstenging.
Berre to veker før var det slått endeleg fast at ein ny type koronavirus herja.
I den grad vi brydde oss, var det med å riste på hovudet av det totalitære regimet sin smittekamp. Gjensveising av dører for å halde folk i heimen var norsk TV-underhaldning.
Målrettede, kraftfulle tiltak skal isolere utbruddet av mutert virus
I TV-stua la vi heilt andre planar for det første året av «dei glade 20-åra». For nokre var skiferien i Alpane det første lyspunktet i kalenderen.
For lite for seint!
Det skulle enno gå heile sju veker til epidemien vaks seg til ein pandemi. Erna Solberg innførte dei mest inngripande tiltaka i fredstid.
Gater og kjøpesenter var folketomme. Butikkar, tannlegar, skular og treningssenter stengde dørene, og endå ropte vi på meir.
For seint og for lite!
Folket delt om «søringkarantene»
Og vi fekk eit nytt ord:
Søringkarantene
«Vi har ingen smitta i vår kommune, men vi vil ikkje ha nokon heller»
Omtrent slik uttalte forsvararar av lokale smittegrenser seg.
Et lappeteppe av karantenereglar stengde for ferdsel mellom landsdelar og nabokommunar. Ikkje berre i Nord-Norge. Også Ålesund og andre kommunar i Møre og Romsdal hengde seg på.
Og vi fekk hytteforbod.
Fortvilte ordførarar i store hyttekommunar som Hol, Vinje og Ringsaker, utan hell hadde forsøkt å hindre byfolket i å bruke hyttene sine.
Over 2 millionar døde
Eitt år er gått.
Verda nærmar seg raskt 100 millionar smittetilfelle totalt, og vi har for lengst passert to millionar døde.
Nye smittebølgjer og -utbrot har skylt innover land saman nye bølgjer av smitteverntiltak. «Karantenehotell» og «maskepåbod» har tatt plass i ordlista.
Regjeringa greier ut portforbod. Eit heilt utenkjeleg tiltak i fredstid for dei fleste av oss. I Nederland vart det realitet fredag. Fleire andre land har tatt det i bruk for lengst.
Ropar på øl
Likevel er det noko heilt anna enn smittefrykta frå våren 2020 som pregar debatten.
Krohn Devold: – Respekter smittevernsreglene
Bylivet i Wuhan er tilbake i noko nær det normale. Slik vil vi også ha det, sjølv om det er meir smitte i samfunnet no enn i mars og sjølv om nye, meir smittsame virusmutasjonar har stilt på startstreken i kappløp med massevaksinasjonen.
«Vi har ingen smitte i vår kommune. Vi må få gå på bar»
Det er ropet frå kommunar med lågt smittetrykk i dag.
No opnar restaurantane og kallar folk tilbake på jobb: – Endeleg gøy på jobb igjen
Kontrasten til ropet om søringkarantene og hytteforbod er enorm, særleg sett i lys av kunnskapen om at den britiske virusvarianten no tar liv i Norge. Etter utbrotet i Nordre Follo kommenterte helsedirektør Bjørn Guldvog det slik:
«Det har et potensial til å drive frem en tredje smittebølge med voldsom kraft»
Ordførarar i kommunar med lågt smittetrykk er ikkje åleine om å krevje unntak for seg og sitt. Lysta til å tilfredsstille øltørste nordmenn er stor også på Stortinget.
No har dei folkevalde der også tatt rolla som smittevernekspertar, plukkar skjenkestoppen ut av tiltakslista – og forlanger at helseministeren ikkje erstattar det med andre innstrammingar.
Vaksinering tar tid
Det skjer i same stund som leiaren for det fremste smittevernorganet i USA, Anthony Fauci, pustar letta ut over vitskapen igjen har fått plass ved bordet i ein smittevernkamp som har vore sterkt politisert.
Fauci: Forløysande med støtte frå ei vitskapsvennleg regjering
Sidan kinesiske styresmakter stengde ned Wuhan er ein viktig ting endra.
Vi har fått vaksinar.
Så langt er 56 millionar i verda vaksinerte. I Norge har talet bikka 65.000.
Tal frå fleire land, inkludert Norge, tyder også på at fleire er villige til å ta vaksine no enn for eitt år sidan.
Det er altså lysning i sikte, men det er langt til mål.
Forskere: Koronavaksinen kan gi dårlig beskyttelse mot mutasjoner
Både i Norge og i mange andre land i den rike del av verda er kritikken om at det går for treigt sterk og aukande.
Avgrensa produksjonskapasitet, logistikk-utfordringar og ulike nasjonale strategiar er nokre av forklaringane på at det tar tid.
Ringer for siste runde
EU-kommisjonen bad denne veka sine 28 medlemsland om å trappe opp tempoet, slik at 70 prosent av dei knapt 450 millionar EU-borgarane kan vere vaksinerte innan slutten av sommaren.
Det er eit langt stykke dit. Også for Norge, som ligg på botnen i Norden.
FHI vurderer behovet for ekstra vaksinedoser til Nordre Follo
Likevel kjem vi stadig nærare mål. Med vaksinestarten for tre veker sidan for siste runde.
For Norge sin del er rundetidene framleis gode, målt i smittetal og covid-dødsfall.
Men alle som har følgt ein 10.000-meter på skøyter, veit at alt kan gå gale med eit feilskjer i siste sving.
Med vaksinen i eine handa blir det for dumt blir det for dumt å tryne no, berre fordi vi vil ha ei øl i den andre.