– Ja, virkelig. Når vi får oppleve slike gjennomslag, så kjenner jeg hornmusikken i brystet, sier Elisabeth Røbekk Nørve, tidligere stortingsrepresentant for Høyre fra Møre og Romsdal. Hun snakker om en veg.

Når det bobler såpass rundt et gammelt politikerhjerte, er det noe så enkelt som et drypp fra kommende Nasjonal transportplan. Hennes partikollega Helge Orten, lederen i Stortingets transportkomité, kunne i en unnselig pressemelding fredag fortelle at opprustningen av Eksportvegen, E136, endelig nærmer seg en løsning.

Hovedpulsåra

Det er hovedpulsåra til store deler av næringslivet i Møre og Romsdal få sin siste sårt tiltrengte utblokking. Det statlige vegselskapet Nye Veier AS har fått jobben som hjertekirurg for strekninga Vestnes-Dombås.

Dette er vegen der det passerer flere hundre tunge kjøretøy i døgnet med varer fra industrien i Møre og Romsdal. Strekningen er svært viktig vegstrekning for verdiskapinga i nordvest, men med en standard som ikke har stått i forhold til betydningen.

«En forbedring av eksportvegen fra Ålesund til Dombås som gir 15–20 minutters tidsbesparelse betyr mer for hytteeierne på Lesja enn for eksportindustrien», uttalte en professor på et seminar i Ålesund i 2005. Da tok det fyr i salen.

På det tidspunkt hadde kampen for Eksportvegen pågått lenge allerede. Politikk og næringsliv har stort sett stått samlet bak dette prosjektet, og i mer enn 30 år har denne strekninga nesten uten unntak toppet prioriteringslista fra Møre og Romsdal.

Dette er et prosjekt det har vært tverrpolitisk enighet om.

Likevel har det gått trått.

Klattvis og delt

Nå er det ikke slik at ikke noe har skjedd. Åpninga av Tresfjordbrua for noen år siden tok aleine inn professorens tidsbesparelse. Både Måndalstunnelen og Innfjordtunnellen har gjort underverker fra det som var ingeniørkunst fra Andre verdenskrig med stabbesteiner mot fjorddypet.

Noen av de verste flaskehalsene i form av noen hårnålssvinger under jernbanen i Romsdalen er også retta ut.

Hovedbildet har likevel vært at framdrifta har mer vært på linje med en kjettingløs trailer på veg opp Romsdalen i snødrevet.

Nå er det heller ikke slik at lokale krefter har vært helt uskyldige i manglende bevilgninger. Undervegs har Eksportvegen også blitt nødt til å vike plass for andre prosjekter på prioriteringslista, blant annet da Eiksundsambandet skulle se dagens lys.

Det verste problemet har imidlertid vært at denne viktige strekninga har blitt flikka og bøtt på, slik at en helhetlig løsning har blitt skubba ut i det uendelige.

En genial dåp

Eksportvegen E136 har ikke vært aleine om å lide en slik skjebne. Dette er en av de store utfordringene i norsk samferdselspolitikk. I kampen om kroner på de årlige statsbudsjettene, har det ofte vært lettere å få plass til en kort vegstubb enn et sammenhengende prosjekt.

For å omgå denne utfordringa ble strekninga Ålesund-Dombås for noen år siden døpt «Eksportvegen». Når det skjedde, hvem som var mor eller hvem som var ansvarlig for farskapet, strides forkjemperne om.

Kanskje skjedde det på et møte med tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) på Bjorli en gang i 2006, eller kanskje var det noe Per Waagan i Waagan Transport og Stressless-legenden Jens Petter Ekornes pusla i hop et tiår tidligere.

Uansett var det en genistrek.

Bygges som helhet

Navnet «Eksportvegen» synliggjorde hva dette virkelig handlet om, og det muliggjorde å selge det inn som en helhet.

Og det er også den helheten som blir tatt vare på nå når Nye Veier AS får jobben. Deres oppdrag er å se helheten og bygge helheten. Pengene til å gjøre det får de «på bok» og ikke som årlige bevilgninger.

For folk flest, enten det er «hytteeiere på Lesja», de som har vegen som sitt levebrød i førerhuset på en trailer, eksportbedrifter eller de som har denne tungtrafikken som nabo, har det mindre å si hvem som bygger, bare det skjer.

Og nå kan vi alle legge sjampisen til kjøling og forberede oss på korpsmusikk.

Men først skal vi få neste lekkasje fra NTP. Den er ikke langt unna.