KOMMENTAR: Sunnmørspostens nettredaksjon har denne høsten tatt i bruk nye virkemidler for å få viktige saker fram i lyset. Ved å systematisere offentlige data og presentere dem på helt nye måter, forsøker vi å avdekke viktige og interessante nyhetssaker på Nordvestlandet.

For eksempel, fikk vi fram hvor stor forskjell det er på lærertetthet i skoleklassene på Nordvestlandet, ved å systematisere tall fra Utdanningsdirektoratet og gjøre dem interaktive.

Vi avdekket også hvordan arbeidsinnvandringen fører til skattevekst på ytre.

Datajournalistikk

Onsdag synliggjør vi hvor de farligste miljøgiftene ligger i 18 av havnene våre på Nordvestlandet. Det er gjort interaktivt for deg som bruker i dette kartet, der du selv kan klikke deg inn og få oversikt over giftstoffene og hva som er gjort for å fjerne dem.

Eller rettere sagt: Hva som ikke er gjort for å fjerne miljøgiften.

For det er bare Fiskerstrand verft i Sula som har gjort et ordentlig forsøk på å rydde opp etter seg. Ved de andre stedene ligger giften urørt, som tikkende miljøbomber.

Holder kjeft

I fjordarmene og vikene der våre unger leker i fjøra, der bestefar driver med krabbeteinene sine, der barn lærer å svømme og der direktørene har gitt blaffen i det store samfunnsperspektivet.

Før visste de ikke bedre. De siste åra har de visst, men ikke gjort nok. Nå vet alle det, men giftene er der fortsatt. Hvor lenge kan innbyggerne på Nordvestlandet tåle å ha det slik?

Det er en stor jobb som nå står foran verftene og forurensningsmyndighetene.

Helsefaren er der

Ammende, gravide og kvinner i fruktbar alder kan i dag ikke spise innmat i krabbe fra kysten vår, ifølge Mattilsynet. For flere områder på Sunnmøre har tilsynet også gått ut med mer detaljerte kostholdsråd.

Du bør for eksempel ikke spise krabbens innmat fra Åsefjorden, og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise torsk fra ytre Ellingsøyfjorden på grunn av kvikksølvet i fisken.

Mattilsynet: - Dette bør du passe deg for

Moderne åpenhet

Samfunnet vårt blir stadig åpnere, det blir stadig verre å holde ting skjult. Ikke fordi politikere, direktører og maktpersoner ønsker mer åpenhet. Men fordi den digitale og sosiale utviklingen tvinger fram informasjon og gjør den tilgjengelig. Datasett som er brakt fram ved bruk av offentlige midler, som i vårt case om maritim forurensning, er din og min eiendom, og mye takket være sosiale medier, er det effektivt distribuert til store masser.

Her ligger det en åpenbar demokratisk oppside, og en voldsom utfordring for «gammeldagse» mediehus: Hvordan skape ny, vesentlig journalistikk på moderne digitale premisser?

Målet må være å bringe vesentlig kunnskap til overflaten, og ikke gjøre som verftene: La det forbli urørt på bunnen.

Her ser du hvordan det står til ved verftene: