Ifølge PST kan terrorister med tilknytning til ekstremistiske grupper i Syria allerede være på veg mot Norge. Dette kan være personer med norsk eller annen vestlig bakgrunn.
I så fall kan de være blant fortroppene til en lenge varslet bølge av nye terrorister, skapt i den syriske borgerkrigens brutalitet – under vingene på ekstreme, voldelige grupper. Stadig flere spør nå hva som får unge fra rike, vestlige land til å ta ut på en slik reise og vende tilbake med en slik bagasje.
Unge menn
I løpet av den drøyt tre år lange krigen i Syria har unge, islamske idealister strømmet til slagmarken i stort antall. Mer enn 12.000 fremmedkrigere fra over enn 80 land har deltatt i kampene. Antallet fortsetter å vokse. Dette er langt mer enn hva som var tilfelle i Afghanistan under krigen mot sovjetiske styrker på 80-tallet.
Unge menn i alderen 18 til 29, de fleste uten tidligere kamperfaring, blir soldater i en krig der folkerettens prinsipper for lengst har falt på slagmarken. Brutaliteten ufattelig.
Hellig krig
Flertallet av fremmedsoldatene er fra regionen og det nordlige Afrika, flest fra Tunis. Men så mange som 3.000 kan ha kommet fra vestlige land, svært få av dem med tidligere forbindelser til Syria.
Krigen der er en ny generasjons jihad. Forestillingen om plikten til å hjelpe angrepne muslimske brødre står sterkt, slik den har gjort siden islamsk ekstremismes tidligste år.Slett ikke alle har en ytterliggående religiøs bagasje med seg. Mange har dratt til Syria med et opprinnelig mål om å bidra med humanitær hjelp.For andre handler det om å være en «nobody» i et vestlig land med sterk anti-islamisme, til at de kan bli «helt» i en krig for idealer de identifiserer seg med. Flere historier forteller om sjokkerte foreldre som får vite at sønner, og i noen tilfeller døtre, har dradd til Syria først som en dødsmelding postet på sosiale medier.
Ekstrem ideologi
Felles for de fleste er at de raskt blir fanget opp av de mest ekstreme gruppene. Flest slutter seg til ISIS, Jabat al-Nusra eller Ahrar al-Sham – alle grunnlagt av personer med Al-Qaida-bakgrunn.
Noe skyldes tilfeldigheter, som at disse står sterkt i nord og øst, og dermed er de første de tilreisende møter når de krysser grensene fra Tyrkia og Irak. I tillegg skal de også være mer inkluderende, bedre organiserte og sterkere finansierte enn mer moderate grupper lenger sør. De har også en tydelig religiøs ideologi med et «høyere» mål enn å felle Assad-regimet. En ideologi som gir dem følelsen av legitimitet for å utføre de mest brutale krigshandlinger. ISIS mål er mer og mer fokusert på kampen for «den rette tro» og å bygge en islamsk stat enn krig mot et undertrykkende og diktatorisk regime.
Religiøs fanatisme
Et slikt fokusskifte er også det som må til for å forvandle en religiøs idealist til fanatisk og terrorist i sitt eget hjemland.
Krigere som vender hjem med slik bakgrunn er derfor det som nå skaper mest bekymring hos vestlige etterretningstjenester. Tilsvarende fanatisme, men da med et politisk innhold, gjorde 70-tallet til terrorens tiår i Europa. I dag har den religiøse fanatismen tatt hovedrollen. Foreløpig har denne terrorismen i første rekke Midtøsten og deler av Afrika som sin hovedarena, men det kan komme til å forandre seg.
Ny generasjon
Syria er rugekasse for en ny generasjon terrorister med vestlig bakgrunn. Krigen har blandet ekstrem ideologi med kamptrening og en avstumpet holdning til livets verdi. Det er en giftig blanding.
Selvsagt blir ikke alle terrorister. Noen har brent sine pass på grensa, og vil aldri vende hjem. Enkelte vil flytte til nye kriger. Andre vil vende hjem for å leve vanlige liv og legge de traumatiske opplevelsene bak seg.Men selv om bare en liten andel til slutt inngår i et terrornettverk, vil det utgjøre en betydelig global trussel. Med over 80 ulike land å dra hjem til, kan de bidra til å spre terrornettverkenes rekkevidde.
Under radaren
Selv om sikkerhetstjenestene i de ulike landene skulle vite hvem som har deltatt i krigen, vil det nesten være en umulig oppgave å vite hvem som er en potensiell terrorist. De kan lett smette under radaren.
Sjefen for det britiske MI 5, Andrew Parker, sier det slik: «Å være på vår radar betyr ikke nødvendigvis det samme som å være under vårt mikroskop».Slik blir perspektivene i kampen mot terroren ganske dystre. Jo lenger krigen får pågå, jo flere potensielle terrorister produserer den og jo verre blir konsekvensene.