Forrige torsdag kom den med ekspress, bypakken. Plutselig, litt ut av intet, fikk våre nye folkevalgte pakken rett i fanget. Jovisst har bypakken blitt diskutert opp og i mente tidligere. Men årelange diskusjoner har ført ingen steds hen. Nå hasta det, forsto vi. Ei uke var den knappe tida rådmannen ga politikerne til å sette seg inn i saken.
For de mange nyvalgte, spesielt de fra ytre bydel, må det ha vært ubehagelig å kjenne partipisken svi for første gang. Når man er innvalgt i bystyret som følge av en aksjon ved kommunevalget i høst, nettopp med forventinger om at man skal jobbe for bydelens beste, kan det være tøft å kjenne på de politiske realitetene.
Må få noe tilbake
Jeg bor selv i ytre bydel og passerer Hellebroa opp til flere ganger om dagen. Og nettopp her, på den gamle bybroa som første gang ble reist i 1836, foreslår rådmannen å sette opp ett av to bomsnitt, som det heter så fint i saksutredningen til .....
Jeg betaler gjerne mine bompenger. Ja, jeg hadde kjøpt autopass for lenge siden dersom det gamle politiske flertallet hadde tillatt meg det. Men deltar man, forventer man også å få noe tilbake. Når leken er over og papiret skal flekkes av må alle sitt igjen med en følelse av å ha vunnet. Også vi vest for Hellebroa. Ikke rart beboerne på vestkanten lar seg provosere av rådmannens forslag om å sitte så godt som tomhendt tilbake. Spesielt når man fra før opplever å bo i en glemt bydel, med overfylt barneskole, uakseptable trafikkforhold og drømmen om en idrettshall i Osane som aldri ser ut til å la seg realisert. Sånn sett ble Hellebroa-bommen dråpen som fikk det berømte begeret til å renne over.
Lite om miljø
Det er først og fremst Lerstadvegen som kommer godt ut av den foreslåtte bypakken, med ny fire felts veg fra Breivika til Nørvasundet. De som trodde at en bypakke skuklle være et klimapolitisk løft, har lov til å være skuffa. Klimaet, myke trafikanter og kollektivløsninger er lite tilgodesett i forhold til ambisjonene.
Personlig synes jeg forslaget om ny avlastningsbro over Brosundet er mest skuffende. Uten å ta stilling til det økonomiske aspektet; det er en tunnel som må bygges. Å satse på noe annet er å gå baklengs inn i framtid. Mens andre byer legger gjennomgangstrafikken under bakken og diskuterer bilfrie sentrum, skal Ålesund legge tungtrafikk opp i dagen. Veldig gammeldags og lite framtidsretta, rett og slett. Hvordan kan det bli en mer attraktiv og klimavennlig by av slikt?
Redd for Kulturhavna
Drømmen er å fylle byen med flere boliger, mer handel og næringsvirksomhet, skape grønne lunger og spennende arenaer for kultur. Det er dette Sørsidaplanen, med den såkalte Kulturhavna, legger opp til. Jeg frykter at ei ny bro over Brosundet vil utsette, og i verste fall ødelegge, disse planene.
Det er da jeg håper og tror at politikerne har en genial plan. Nemlig å lure staten til å tro at de skal bygge bro, men at de tar til fornuft å bestemmer seg for tunnel istedet, når tida kommer. Jeg stoler ikke på at broa skal være midlertidig, selv om den senere kan brukes for eksempel til gang- og sykkelbro i den nye planen for sørsida.
Må pynte pakken
At bypakke-saken ble utsatt i formannskapet torsdag gir politikerne et lite pusterom. Dermed kan den demokratiske prosessene tre i kraft, ved at bydelsutvalg og andre kommunale utvalg får sagt sitt. Det er ingen tvil om at ålesundspolitikerne er i en gedigen skvis i denne saken. På den ene sida rasende innbyggere i ytre bydel. På den andre indignerte ordførere i nabokommunene. Nå må politikerne bruke tida fram til neste bystyremøte 3. desember til å gjøre pakken delikat, og da holder det ikke med glansa innpakningspapir. Om innholdet blir ett annet enn det som kunne blitt vedtatt i bystyret torsdag, vil de neste ukene vise.