Kronikk om Regional forskning:

«De regionale forskningsinstituttene er klare for å bidra »

Det er et sterkt behov for et oppegående og handlekraftig regionalt virkemiddelapparat

FORTRINN: Hver region må gjøre strategiske valg i forhold til hva som skal være deres fortrinn. Relevant kompetanse og regionale forskningsmiljøer er nødvendige, skriver kronikkforfatterne. 

Kronikk

«Oppgavemeldingen» der de nye regionenes ansvar og oppgaver er beskrevet, ble lansert av Monica Mæland 19.10.2018. De regionale forskningsinstituttene står klare til å bidra i de nye oppgavene som tildeles regionene.

De nye regionene skal være samfunnsutviklere og vil få tilført nye oppgaver innen viktige områder som kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur.

Hver region må gjøre strategiske valg i forhold til hva som skal være deres fortrinn.

Relevant kompetanse og regionale forskningsmiljøer er nødvendig for å være i stand til å lede samfunnsutviklingen i kunnskapsbasert retning.

Globale utfordringer – regionale løsninger

Globale drivere styrer mer og mer av samfunnsutfordringene som må adresseres lokalt.

Selv om utfordringer eksempelvis knyttet til klima, miljø og helse er generiske og globale, er de regionale og lokale effektene ulike og utfordringene knyttet til dem må håndteres forskjellig.


 

Regionreformen er sagt å være en demokratireform, en nærhetsreform, en samordningsreform og en effektiviseringsreform. Samtidig som dette skjer, finner det sted en sentraliseringsreform innen utdanning og forskning.

Det foregår store fusjonsprosesser i universitets- og høgskolesektoren og av landets forskningsinstitutter. Dette kan medføre at strategier og beslutninger innen utdanning og forskning tas ut fra et nasjonalt perspektiv, uten tilstrekkelig hensyn til de regionale behovene og uten de regionale brillene, som er av så avgjørende betydning for regional samfunnsutvikling og næringsutvikling.

Nærhet gir fortrinn

Næringslivet opererer like mye globalt som i et regionalt marked. Skal næringslivet lykkes, vil det være av avgjørende betydning at globale megatrender og samfunnsutfordringer tas tak i også på et regionalt og lokalt nivå. Forskningsmiljøer som er koblet tett på næringslivet – både når det gjelder geografi og relevans – danner grunnlag for korte «linjer» mellom kunnskapsproduksjon og anvendelse.


Utvalg vil gi fylkene 5.000 nye jobber 

Nær 5.000 arbeidsplasser foreslås overført til fylkeskommunene av et ekspertutvalg. Bufetat og IMDi er blant fem statlige etater som foreslås nedlagt. 

Det er behov for regionale kompetansemiljøer som kan regionene, har høy kompetanse skreddersydd til næringslivet og offentlig sektor i regionen, og kjenner disses behov. Denne kompetansen har flere av de regionale instituttene bygget opp over flere tiår og er basert på tilstedeværelse, nærhet, tilgjengelighet, gode relasjoner og tillit over tid. Dette gir fortrinn og er utløsende for verdiskapning. I tillegg har de regionale kompetansemiljøene nettverk til andre nasjonale og internasjonale forsknings- og kunnskapsmiljøer og er dermed viktige brobyggere for å skape grensesprengende partnerskap som løser «nære» flaskehalser.

På tvers av sektor og fag

Forskning og innovasjon er sektorovergripende i seg selv. Tenking på tvers og sektorovergripende handlinger krever nye tilnærminger og kompetansemiljøer som er dynamiske, fleksible og som har kapasitet til å bistå der og da. I lys av dette er det et sterkt behov for et oppegående og handlekraftig regionalt virkemiddelapparat som kan matche næringslivet og offentlig sektors behov i en tid der endringer, omstilling og utvikling skjer raskere og raskere. Slik kan man akselerere innovasjon og verdiskapning i regionene.

Smeltedigelen

De nye storfylkene bør også i fortsettelsen være smeltedigler, der nærhet skaper verdier.

En kombinasjon av innovative bedrifter og utdannings- og forskningsmiljøer som underbygger næringslivet og offentlig sektors behov for kunnskap og kompetanse, er vesentlig.

Regionale kunnskapsleverandører bidrar til å generere kunnskap, utarbeide beslutningsgrunnlag, bygge kompetanse om og i regionen, utvikle bedriftsnettverk og samarbeidspartnere, sørge for metodisk utviklingsarbeid, bidra med følgeforskning samt levere forskningsbasert kunnskap til fylkeskommunene som er nyttig i rollen som samfunnsutvikler.

Fremtidsbehovet

Den nye fylkesstrukturen i Norge medfører også strukturelle endringer i hvordan vi skal møte samfunnsutfordringene.

Fylkene har nye grenser, med ulik geografi, nærings- og kommunestruktur. Forsknings- og kunnskapsbehovene varierer. For å realisere regionale muligheter og løse regionale utfordringer fremover er det nødvendig med forsknings- og innovasjonsinnsats som er tilpasset regionale behov og prioriteringer.

De regionale forskningsinstituttene er klare for å bidra til at regionene blir de samfunnsutviklerne som forventes av Stortinget.

Vi skal fortsette å ta en tydelig rolle i de regionale partnerskapene og levere god forskning fra ulike hjørner av landet, til å dekke både regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsbehov.

Dette er ikke bare viktig for regional utvikling, men for forskningspolitikkens legitimitet generelt.