Kronikk:

«Rekordpriser på makrellen»

Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness forklarer hvorfor makrellprisene når rekordnivå.

Bedre betalt: Makrellen er bedre betalt enn noen gang tidligere, og de gode tidene ser ut til å fortsette for fiskerne, til tross for kvotereduksjonen. For industrien gir imidlertid reduksjonen i volum noen utfordringer. 

I fartøy-gruppen pelagisk ringnot, som fisker den største andelen av kvoten, er prisoppgangen på 40 prosent

Finn-Arne Egeness

Kronikkforfatter: Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea. 

Kronikk

Makrellen er en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I Møre og Romsdal skaper den store inntekter og ringvirkninger for både fiskeflåten, pelagisk konsumindustri og eksportselskaper. Førstehåndsprisen på makrell har økt til rekordnivåer og påvirker aktørene nedstrøms i verdikjeden.

Når 97 prosent av årets makrellkvote er fisket, har førstehåndsprisen på atlantisk makrell økt med 34,1 prosent. I fartøygruppen pelagisk ringnot, som fisker den største andelen av kvoten, er prisoppgangen på 40 prosent.

I perioden 1997 til 2017 har en kvotereduksjon på 20 prosent, slik tilfellet er i år, gitt en prisøkning på rundt 13 prosent.

Når heller ikke endringer i kronekursen mot verken amerikanske dollar, japanske yen eller sørkoreanske won er tilstrekkelig for å forklare prisoppgangen, er det naturlig å stille spørsmål om bakgrunnen for den voldsomme prisveksten, hvilke konsekvenser prisutviklingen medfører og om det er grunn til å tro på fortsatt høye priser?

Fiskeri:

Kronikk: Sjømatanalytiker vurderer framtidig utvikling av torskeprisen

Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness vurderer framtidig utvikling av torskeprisen i denne kronikken.


Bakgrunn for prisvekst

Kvoteøkningen på 11 prosent i 2017 førte til et fall i førstehåndsprisen på 15 prosent. Historisk har imidlertid markedet evnet å absorbere en slik økning i tilbudet uten prisfall. Dermed er det grunn til å tro at lave priser stimulerte etterspørselen i 2017 og at det var lite makrell på lager i hele verdikjeden i sommer.

Differansen mellom førstehåndsprisen på makrell og eksportprisen på fryst makrell var betydeligere lavere i 2016 enn i 2017. Det antyder dårlig dekningsbidrag fra makrellen for pelagisk konsumindustri i 2016.

Tror gode tider for sjømat vil fortsette

Sjømatnæringa står sterkt på Sunnmøre og nyter godt av den rekordhøye eksportverdien av sjømat siste tida.


Dermed var industrien kanskje noe mer forsiktig på auksjon i 2017, slik at den prosentvise endringen i førstehåndsprisen ble større i 2018 enn etterspørselen nedstrøms i verdikjeden skulle tilsi.

I tillegg førte perioder med dårlig vær og åte-problematikk tidlig i fangstsesongen i år, til at makrellfisket kom senere i gang enn normalt.

Mindre enn 20 prosent av kvoten til pelagisk ringnot var derfor fisket da det internasjonale rådet for havforskning (ICES) kom med sine kvoteanbefalinger for 2019. ICES anbefalte en reduksjon på 42 prosent fra fjorårets kvoteråd. På samme tidspunkt i fjor var 51 prosent av kvoten til denne fartøygruppen fisket og kvoterådene antydet en mindre nedgang i fangstmengde enn i år. Kombinasjonen av reduserte kvoter og forventninger om ytterligere kvotenedgang, før fisket hadde kommet skikkelig i gang, er derfor også viktig for å forklare prisøkningen. Kyststatene har enda ikke kommet til enighet om kvotene for neste år.

Etableringen av Pelagia i 2007 skulle gi større markedsmakt til konsumindustrien. Til tross for at Norge kun fisker rundt 20 prosent av den atlantiske makrellen, er det grunn til å tro at konkurransen kjøperne imellom har en effekt på førstehåndsprisen.

Lavere kvoter har økt konkurransen for kjøperne som er avhengige av volum å dele de faste kostnadene på og bidratt til skjerpet konkurranse. Flere av aktørene slåss likeledes om markedsandeler og -posisjoner.

KRONIKK

«2018 blir nok et bra år for norsk sjømatnæring»

Til tross for at den norske sjømatnæringen ikke passerte «drømmegrensen» på NOK 100 milliarder i eksportverdi i fjor, ble 2017 likevel et nytt rekordår.


Konsekvenser

Fordi prisene har økt mer enn fangstmengden har falt, ender mange ringnotfartøy opp med høgere inntekter fra makrellen enn i fjor. Kvotenedgangen i 2018 har dermed i begrenset grad påvirket havfiskeflåten, fordi lavere volum har blitt kompensert av høgere priser per kilo. De pelagiske trålerne som fisket noe av kvoten i vinter har ikke vært med på prisoppgangen i samme grad.

I perioder i høst var makrellfisket krevende, fordi fisken sto dypt, noe som gjorde det utfordrende for deler av kystflåten å fiske hele kvoten, men kun 7 prosent av kvoten til kyst står igjen i havet.

Utfordringen for industrien er delt. Reduserte kvoter gir færre kilo å dele de faste kostnadene på. Dermed er det krevende å opprettholde lønnsomheten på et tilfredsstillende nivå, hvis man ikke tjener mer per kilo makrell som går igjennom anlegget.

Kronikk om fiskeindustri

«Klippfisk er hvitfiskens suksesshistorie»

Til tross for økt konkurranse i både råstoffmarkedet og om forbruker tjener norsk klippfiskindustri penger på å foredle hvitfisk i Norge.


Høgere priser som følge av redusert tilførsel endrer likeledes varestrømmen, fordi ulike markeder har ulik betalingsevne. Historisk har høye priser gitt mer fisk til Japan, enten direkte eller via Kina.

Sør-Korea har også hatt høy betalingsvilje de siste årene, sammen med USA, Taiwan, Thailand og Malaysia. Kvotenedgangen går særlig på bekostning av eksporten til land i Øst-Europa og Vest-Afrika, som Ghana, Nigeria og Ukraina. Tall fra Norges sjømatråd viser en prisøkning på fryst makrell for oktober på 35 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Selv om perioder med begrenset etterspørsel kan være kritisk, er disse landene typiske «trekkspillmarkeder», som tar store volum når prisene er lave, og verdikjedene har lang erfaring med tilbudsvariasjoner.

Utfordringer for industrien

Nordeas analyser antydet høgere priser først om 3–5 år, drevet fram av økt fileteringsgrad, tettere sortering av makrellen over 600 gram, økt etterspørsel i Asia som følge av framveksten av det japanske kjøkken i flere asiatiske land, produktutvikling og store helsemessige gevinster av makrellkonsum.

Med forventninger om lave kvoter de neste årene har prisskiftet kommet raskere enn først antatt. Prisøkningen vil kompensere for volumnedgang for fiskeflåten, mens industrien får utfordringer med å forsvare høye faste kostnader med redusert volum.

Markedskonsekvensene blir at kun de best betalende markedene får fisken.

På lang sikt vil særlig filetering av makrellen før eksport kunne bidra til høgere førstehåndspriser.

Først og fremst fordi filetering vil generere betydelig inntekter fra salg av restråstoff til mel- og oljeproduksjon. Det er likeledes grunn til å tro at fileter vil oppleve større etterspørsel enn hel fisk og dermed åpne nye muligheter i nye markeder og nye markedssegmenter.

Frakt eller transportkostnadene vil likeledes reduseres når man kun transporterer fileten og ikke hele fisken til markedet.

Høye priser over tid forutsetter at alle leddene i verdikjeden er lønnsomme. Det krever at industrien lykkes med markeds- og produktutvikling i de beste betalende markedene.

Særlig er produktutvikling i det japanske markedet avgjørende, hvor etterspørselen etter bekvemmelige produkter øker som følge av endrede matvaner og redusert salg i supermarkedene. Den raske prisveksten i år vil trolig redusere prisveksten neste år.

Finn-Arne Egeness
Bransjeanalytiker sjømat, Nordea