NTNU støtter påstand om regnetabbe i kronikk

«Metodefeil i saksframlegg om Nordøyvegen»

Diskusjonen går heftig mellom de som vil gå videre med bygging av Nordøyvegen nå, og de som vil utsette eller avlyse prosjektet på grunn av bekymringer for kostnadene.

Regnetabbe?: Konsulentselskapet Deloitte har tidligere påstått at kalkylene økonomisjef Willy Sægrov (til venstre), assisterende fylkesrådmann Gunn Randi Seime og fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik støtter seg til i saksframlegget om Nordøyvegen bygger på en metodefeil. Nå får denne påstanden støtte fra NTNU-økonomer. Foto: Staale Wattø  Foto: Staale Wattø

Den årlige gjennomsnittlige negative kontantstrømmen i de 10 første årene etter at Nordøyvegen står ferdig fra 2023 til 2032 blir redusert med om lag 40 million kroner

Kronikk

Tilhengere og motstandere presenterer ulike beregninger som i større eller mindre grad støtter egne konklusjoner i spørsmålet om Nordøyvegen skal bygges.

Hvorvidt vegen skal bygges er til sjuende og sist en politisk beslutning. Denne må fattes på bakgrunn av en rekke faktorer basert på faglige skjønn, og følgelig beheftet med betydelig usikkerhet.

Saksfremstillingen til fylkestinget, datert 12. november, gjør rede for de viktigste vurderingene som er gjort av ulike usikre størrelser for å beregne de økonomiske konsekvensene av å bygge Nordøyvegen sammenlignet med fortsatt ferjedrift.

Vi konstaterer at det er betydelig uenighet om flere av disse størrelsene, og vi ønsker ikke å gå inn i de skjønnsmessige vurderingene.

Vår faglige nysgjerrighet ble pirret da vi registrerte at det også var uenighet om hva som er korrekt metode for å sammenstille inntekter og utgifter i en kontantstrømsanalyse.

Dette er et rent faglig spørsmål som i liten grad er basert på faglig skjønn.

Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU i Ålesund har et fagmiljø som arbeider med disse spørsmålene til daglig.

Framtidige økonomer undervises i økonomiske emner som inkluderer modeller for investering og finansiering herunder naturligvis også simulering av kontantstrømmer og prisjustering fra nominelle (løpende priser) til reelle størrelser (faste priser med utgangspunkt i et basisår).

Vår faglige interesse knytter seg i denne omgang utelukkende til om kontantstrømsanalysen som er vist i saksfremlegget har brukt korrekt metode for prisjustering av inntekter og utgifter, og vi tar ikke stilling til andre vurderinger som er gjort verken av fylkeskommunen eller andre om usikre forhold knyttet til prosjektet.

For å unngå å sammenligne kroner med ulik verdi på grunn av prisstigning må alle utgifter og inntekter i det enkelte år i en kontantstrømsanalyse regnes enten i nominelle størrelser (løpende priser) eller regnes om til reelle størrelser i faste priser (målt i basisårets priser).

De fleste kommuner bryter trolig dette prinsippet når de sammenstiller langtidsbudsjettene for kommende fireårsperiode. Langtidsbudsjettene settes gjerne opp ved at driftsinntekter og driftskostnader settes opp i faste priser, hvor beløpene i første budsjettår kopieres i påfølgende budsjettår uten å justere for prisvekst.

Når renter og avdrag skal budsjetteres i det samme langtidsbudsjettet brukes forventede betalinger av fremtidige avdrag og forventede renter basert på en renteprognose uten å ta hensyn til at dette er nominelle størrelser i hvert budsjettårs prisnivå.

Dersom prisveksten er 2 % vil dette gi en overvurdering av låneutgiftene på 2 % i første budsjettår, og økende med 2 % hvert år utover i perioden.

I et kommunebudsjett utgjør låneutgiftene en liten andel av totalbudsjettet, og det budsjetteres for en forholdsvis kort periode på fire år i et langtidsbudsjettet.

En overvurdering av låneutgiftene i forhold til andre driftsinntekter og utgifter har derfor liten betydning for balansen mellom inntekter og utgifter i et slikt budsjett.

Når denne metoden benyttes for å beregne en kontantstrøm for hele lånets løpetid på 30 år, og hvor det vesentligste av utgifter er utgifter til renter og avdrag på lån, får dette vesentlig betydning for balansen mellom inntekter og utgifter i et investeringsprosjekt.

Ved gjennomgang av kontantstrømmen for Nordøyvegen i saksdokumentene til fylkestinget ser det ut som det er gjort en slik feil i sammenstillingen av driftsinntekter i faste priser og låneutgifter i nominelle priser.

Den største driftsinntekten for Nordøyvegen er ferjesubsidier, som ved avløsning av ferjesamband kan brukes til å betale for samferdselsprosjekt.

I saksfremstillingen står det at dette tilskuddet øker med 2,5 % årlig, mens det i sammenstillingen av kontantstrømmen ligger inne et fast kronebeløp.

Dette har samme effekt som at beløpet er omregnet til faste priser i basisåret.

Dersom vi hadde regnet med nominelle priser uten å prisjustere, ville fergeavløsningsmidlene øke med 2,5 % per år og som kunne vært benyttet til å betale renter og avdrag i det aktuelle året og det ville være samsvar mellom deflatering av inntekter og utgifter.

Dersom vi deflaterer fergeavløsningsmidlene til 2018 kroner, må det samme gjøres med renter og avdrag som betales i årene etter 2018.

Utgifter til renter og avdrag er ifølge saksframlegget beregnet for et serielån som nedbetales over 30 år med en rentesats som tar utgangspunkt i dagens bankrente med langsiktig rentebinding på rundt 3 % og økende til vel 4 % etter 10 år.

Kontrollregning av oppstillingen av kontantstrømmen viser at disse låneutgiftene er benyttet uten at beløpene er korrigert for prisstigning i perioden.

For å illustrere betydningen av manglende deflatering av låneutgiftene, har vi laget et scenario hvor låneutgiftene deflateres med en forventet årlig prisstigning på 2 %.

Beregningene viser da at nettoutgiftene til Nordøyvegen reduseres med om lag 1,6 milliard kroner (jf. tabell 7 i saksframlegget).

Den årlige negative kontantstrømmen blir redusert med vel 20 million kroner første år (2023) økende til vel 60 million i 2051 (jf. figur 2 i saksframlegget).

Den årlige gjennomsnittlige negative kontantstrømmen i de 10 første årene etter at Nordøyvegen står ferdig fra 2023 til 2032 blir redusert med om lag 40 million kroner (jf. figur 3 i saksframlegget).