Kronikk:

«Hydrogen - en god, grønn ny deal»

Om hydrogen: Yvonne Wold, SV, mener det er en unnlatelsessynd av verste slag, dersom vi ikke satser på grønn hydrogen nå. 

Kronikk

I uka som gikk, var det for min del to store begivenheter. Den første var at Rundebordskonferansen gikk av stabelen i fylket, med stort fokus på framtidig hydrogenproduksjon og eksport fra Møre og Romsdal. Den andre var at det var 50-årsjubileum for månelandinga.

Når det gjelder konferansen var det der mye snakk om hvordan hydrogen fra Nyhamna skal sørge for utslippskutt og løse energiutfordringene i Storbritannia i framtida, ved hjelp av karbonfangst og lagring (CCS). Rørene til kontinentet ligger der allerede, og omdanning til hydrogen før eksport kan gi gode arbeidsplasser hos oss. SV omfavner det.

Problemet er bare at karbonprisen er lav, CCS-teknologien er ikke på plass før en gang i framtida, og vi trenger grønn omstilling i landet og i Møre og Romsdal nå.

Vi trenger rett og slett lokal hydrogenproduksjon med nullutslippsopprinnelse!

Jeg mener det er en unnlatelsessynd av verste slag, dersom vi ikke satser på grønn hydrogen nå.

Omdømmemessig er det ei katastrofe å begynne å snakke om hydrogen fra gass, før vi snakker om hydrogen basert på nullutslippsopprinnelse.

I Norge har vi ei dobbel utfordring; vi skal halvere utslippene innen 11 år, og legge om hele økonomien som bygger på oljenæringa. Da sier det seg selv at vi må ha industrivekst, og den må komme der naturressursene er. Hos oss.

Næringslivet - både maritim næring og næringslivet ellers, trenger å være med i teknologiutviklinga. Norge må ta ledertrøya og Møre og Romsdal bør være foregangsfylke på hydrogen. Vi trenger attraktive grønne arbeidsplasser for å øke folketallet, og en god fordelings- og desentraliseringspolitikk. Ei fornuftig ruralisering.

Hydrogen er ei viktig del av nullutslippsløsningene for transport og industri i fylket vårt, og det beste er om den produseres nært der den skal brukes. Da kan vi utvikle ny industri og nye næringer i distriktene, vi slipper utfordringer med transport av hydrogen, og sørger for at naturressursene kommer lokalbefolkninga til gode. Det er en god grønn ny deal!

Vi må se på verdiskaping, miljø og fordeling i sammenheng, og ser vi på klimagassutslippene fra de tre største sektorene, olje- og gassutvinning (14,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter), industri (12,3 mill. tonn), og veitrafikk (8,8 mill. tonn). Det hadde vært interessant å vite hvor stor utslippsreduksjon vi har potensiale for ved hydrogenproduksjon og bruk gir. Også lokalt.

Vi er rike på naturressurser rundt om i kommunene, og ved å produsere hydrogen der den skal brukes kutter vi ikke bare utslipp og kostnader på transport, men vi gir grunnlag for industrivekst og nye, grønne arbeidsplasser i distriktene.

Vi har lokale initiativ på Hellesylt og Smøla. Fiskerstrand verft bygger den første hydrogenferja. SINTEF har pekt ut Raumabanen som spesielt egna for hydrogentog. SELFA har utviklet el-sjarken. Kystruta klargjøres også for hydrogen, men det foreløpig lille lokale markedet interesserer nok ikke gassnæringen. Markedene før 2030 vil nok være små, men vi må likevel aldri imøtekomme Equinors krav om unntak fra krav til nullutslipp for å komme i gang med hydrogen. Vi må begynne i den grønne enden!

Mange kommuner legger opp landstrøm og bør utnytte ressursen til å produsere hydrogen når det ikke ligger skip til lading. Mange kommuner eier kraftverk, og vi må utnytte lokale energiressurser for å ta lokale utslippskutt.

Småskala elektrolyseproduksjon er hyllevare; teknologien finnes allerede. Prisen på hydrogen produsert på lokale ressurser som solenergi- eller vannkraft er under dieselpris, og hydrogenanlegg gir lokale ringvirkninger fra første dag. Dette må vi i gang med, samtidig som det jobbes med løsninger for gass. I en rapport fra NVES kommer det fram at de kan levere hydrogen i løpet av få uker. Det er volumet som må opp, for å få produksjon og transport lønnsomt. Hydrogeninfrastruktur må på plass. Da blir det offentlige en viktig aktør, og vi trenger politikere som er villige til å ta sats.

Møre og Romsdal er litt tregt ut av startgropa. Private aktører har allerede sett utfordringene i at det blir problematisk dersom transport skal elektrifiseres, og for eksempel 800 vogntog skal ta ut stor effekt på kort tid på Dombås i løpet av et døgn. Energiproduksjonen og infrastrukturen mangler. Asko er blant dem skal ha ros for å ha satt i gang med hydrogenproduksjon på solceller, for transport mellom egne lagerbygg etc. Tunge ting som skal gå langt fungerer relativt dårlig med elektriske batteri.

I oppdrettsanleggene foregår mye kraftkrevende på merdekanten, f.eks spyling av not. Vil man ha anleggene langt ut er det vanskelig med elektrifisering, og aggregat er ikke godt nok med ambisiøse klimakutt og voksende næring. I denne sektoren kan restproduktene fra hydrogenproduksjon, varme og oksygen, brukes direkte. For eksempel tørking av fiskeavfall/biorest. Det gir muligheter for industrivekst i fylket, samtidig som det løser en del problemer. Oksygenet er for øvrig ei salgbar vare i dag.

Nikkola Motors kommer med sin nye hydrogenlastebil - med pilot i Norge. Den slår vanlige trailere på lengde, pris og akselerasjon.

Det er ikke så lenge siden jeg gjennom Regional- og næringsutvalget møtte Per Sævik, som var tydelig på at det går trekt med lovverk og regulering knyttet til hydrogen, selv om mange er klare til å satse. Vi må kjempe for at den maritime næringa får ta teknologiposisjon, fjerne hindre, og ta tak politisk.

Vi skal løse behov for hydrogen til Storbritannia, men ikke glemme behovet i Norge. Jeg vil at vi skal fortsette å stille krav til næringer, og følge opp med støtte. Vi har vært flinke på ferjeanbud og elektrifisering der, men må også stille krav til havbruksnæringa om nullutslipp i utviklingskonsesjoner.

For å kommentere begivenheten rundt at det er 50 år siden månelandinga, var det et ufattelig stort, teknologisk vanskelig og dyrt prosjekt den gangen, men oppdraget ble gitt og gjennomført. Det bør fortsatt inspirere. Politikerne må tørre å si at vi skal ha utbygging av hydrogeninfrastruktur i Norge nå, og at vi skal ha på plass CCS/CCUS på lengre sikt.

----------------------

Les flere innlegg på smp.no!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!