Kronikk

«Norsk oppdretts-laks gir ikke nasjonal beredskap»

Regjeringen og dets talspersoner gjentar til det villfarende at norsk oppdretts-laks er svært viktig norsk mat beredskap.

Snyter: Norsk laks har dermed ikke noe med norsk selvforsyning å gjøre, fordi den snylter på utenlandske fastlandsarealer, mener kronikkforfatteren.  Foto: Staale Wattø

Kronikk

Vi hører det ofte. Det begynte med statsminister Erna Solberg uttalelse til NRK.no 23.03.15: «- Laksen er Norges Ikea. - I 2014 eksporterte Norge sjømat for 69 milliarder kroner. Det er 7 milliarder mer enn i 2013, og en dobling på under 10 år. Hver eneste dag serveres det 37 millioner norske sjømatmåltid verden rundt. - Likevel hevdes det altså at Norge ikke er selvforsynt med mat.» Hva har hennes fagdepartement fortalt henne om dette? Det meste av kildene for fiskefôr til oppdrettsfisk er impotert. For det andre ligger norsk selvforsyning i dag rundt 35 % av matvareforbruket korrigert for fôrimport fra ca 3 millioner daa.

Lavest selvforsyning

Dette gir seg følgende utslag ifølge Smedshaug i Agri Analyse: «Det er på nivå med industrilandene som har lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea. Og vår selvforsyning synker.» (NRK.no «Norge trenger kornlager» den 07.06.14) Og som kjent kan en kornkrise ofte sammenfalle med redusert tilgang på driftsmidler til nettopp matproduksjonen. Worst-case scenario er bortfall av soyaimporten (1 båtlast til norsk husdyrproduksjon med soya i måneden til Denofa i Fredrikstad, fra Brasil!) og kornimporten (Russland og Ukraina er store på korneksport!) - da detter store deler av norsk husdyrproduksjon som kylling raskt og noe senere svin, ku o.l. Kriser kommer per definisjon uforvarende, derfor navnet beredskapslagring (beredskap = å være beredt).

Vanskelig situasjon

Smedshaug nevner videre i samme oppslag: «Senere skulle matsituasjonen bli svært vanskelig under første verdenskrigs blokade og ubåtkrig. I den politiske kampen etter første verdenskrig ble Statens kornforretning opprettet i 1928 med monopol på kornomsetning i Norge. Kornforretningens lageroppbygging og økningen i nasjonal kornproduksjon gjorde Norge bedre stilt for en blokade da andre verdenskrig brøt ut, enn vi hadde vært på flere hundre år. Likevel importerte Norge aldri mindre enn 140.000 tonn korn hvert år under krigen, til tross for at krigskostholdet maksimerte bruken av fisk, melk, poteter og grønnsaker.

Nytt kosthold

Lagrene ga imidlertid landet tid til å tilpasse seg nytt kosthold og okkupasjonen.» Det var allikevel feilernæring og sult i 5 lange år for veldig mange nordmenn - i dag er vi verre stilt mht mat enn i 1940! Vi var 3 millioner nordmenn i 1940, i dag 5 millioner. Det betyr at om sulten kommer får hver nordmann 35 % av den maten vi trenger. Selvsagt kan vi i en krisesituasjon justere denne prosenten noe opp på økt bruk av utmarkas grasarealer, mer grøt og noe mer fisk, men Agri Analyse nevner at vi mennesker ikke bør spise mer en ca 18 % av kostholdet med fisk.

Import

Men så er det et hovedproblem her og det er at mye av fiskefôret norsk oppdrettsfisk spiser er importert - Norsk laks har dermed ikke noe med norsk selvforsyning å gjøre, fordi den snylter på utenlandske fastlandsarealer. Fiskefôr inneholder generelt 30 % marine ressurser (fiskemel og fiskeolje (av dette er ca 25 % fra såkalte biprodukter som man ikke regner som menneskemat eller har etterspørsel etter)) og 70 % vegetabilske ressurser (rapsolje, soyamel (mest brukte proteinkilden i fiskefôr), solsikkemel, maisgluten, fababønner og hvetegluten). De marine ressursene er under stort press og presser naturressursene. Det arbeides med forskning på overgang til mere vegetabilske råstoffer i fiskeforet, men for å dekke norsk fiskeproduksjon ville det ta landbaserte ressurser tilsvarende ca 70 % av Norges jordbruksareal altså ca 7 millioner daa! (Oppsummert mht arealbehov: karbohydrater 0,6 mill daa, proteiner 4 mill daa og fett 2,5 mill daa) Fagfolk uttaler pga befolkningsøkningen: «Det vil derfor ikke være "ledige" vegetabilske protein- og fettkilder for en eventuell omlegging fra fiskebasert fôr. Vegetabilsk råstoff må derfor skaffes til veie gjennom økt intensivering eller nydyrking.

Bærekraftig

Begge disse løsningene vil ha store miljømessige konsekvenser.» Akvakultur/Havforskningsrapporten 21. «Laksen er Norges Ikea» sier Solberg. Viktigheten av landarealet for matproduksjon beskriver Havforskningsinstituttet slik: «Årlig fiskes ca. 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene og det produseres ca. 60 millioner tonn sjømat fra havbruk. Dette utgjør allikevel mindre enn 10 prosent av menneskehetens konsum av mat; til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som planteproduksjonen på land. Det vil bli en utfordring å utnytte havets matressurser bedre enn det vi gjør i dag, men det må skje på en bærekraftig måte.» («Næringspyramiden i havet» av Svein Sundby, 19.03.14) Dette vet fagdepartementet til statsministeren. NÅ bør de ut i pressa med sin faglige innsikt - når de ikke når frem internt - har de plikt til å varsle befolkningen, ellers blir de medskyldige! I tillegg bør en Statsminister huske barnelærdommen sin at «Stort sett kan man si at for hvert ledd i næringskjeden eller næringsnettet «tapes» ca 90 % av energien. Grovt regnet betyr dette at 1 000 kg planteplankton vil kunne gi 100 kg rauåte, som kan gi 10 kg krill, som kan gi 1 kg lodde, som igjen kan gi 0,1 kg torsk.» (Store Norske Leksikon) Det er da selvsagt best ressursmessig om vi mennesker spiser mat så langt ned i næringskjeden som mulig - da får flere mat, i dag sulter 1 milliard mennesker - mens mange nordmenn sliter med overvekt!

Habile fagfolk

Og fortsatt spille russisk rulett (svært aktuelt ordtak om dagen) bør vi slutte med. Norge har ingen beredskapslagring av mat, ingen beredskapslagring av drivstoff til landbruksredskapene (vi har 2 sårbare oljeraffinerier som kan settes ut av drift på 5 minutter), ingen reservedelslagre, lite kunstgjødsellagre etc etc Vi trenger altså bl.a. beredskapslagring av mat for 12 mnd, drivstoff og reservedelslagre for landbruket, tilgang på mer av grasressursene som ligger ubrukt (tilsvarer ca 800 000 daa kornproduksjon - utfordringene for mye av dette er bl.a. rovdyra som gjør det vanskelig å utnytte), økt nydyrking og drenering av eksisterende arealer. Det finnes habile fagfolk som kan dette i flere departementer, men de forteller meg at de slipper ikke til med kunnskapen sin! Det kan raskt vise seg at narrebukken Chamberlain har kolleger i det norske statsapparatet - han stolte på Hitler, nordmenn stoler på at vi ikke skal få en blokade av råvarer til matproduksjonen til Ola og Kari Nordmann.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.


Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!