Kronikk

Juleevangeliets troverdighet

Juleevangeliet er en av de viktigste fortellingene som har formet vår kultur og tenkemåte.

Juleevangeliet: Juleevangeliet er en av de viktigste fortellingene som har formet vår kultur og tenkemåte skriver prost em. Svend Klemmetsby i denne kronikken  Foto: Staale Wattø

Kronikk

I tidligere generasjoner var fortellingen pensum for utenatlæring i skolen sammen med salmevers og andre bibelfortellinger. Veldig mange av oss kan sitere deler av fortellingen utenat: «og det skjedde i de dager,» «hun svøpte ham og la ham i en krybbe,» «det var noen gjetere der på marken,» «i dag er det født dere en frelser» og «ære være Gud i det høyeste.» Fortellingen finnes i kapittel 2 i Lukasevangeliet mens språkdrakten har blitt forsiktig oppdatert i de seneste bibelutgaver.

Kan vi stole på denne fortellingen?

Mange blant oss vil si at det betyr ingen ting om denne fortellingen er historisk eller ikke. «Men en vakker og god historie er jo viktig, sann eller ikke sann.» Slik blir juleevangeliet satt nærmest i kategori med våre folkeeventyr, f.eks. om Bukkene Bruse. Men ser vi nøyere etter, så kan vi ikke sammenlikne juleevangeliet med eventyrene. Disse starter ofte med det vage «det var en gang» og har i tillegg en form som ikke påberoper seg å ha rot i virkeligheten. Men ofte har de et budskap – og i tillegg litt lun humor. Og det er selve poenget.

Slik ikke med juleevangeliet

Fortellingene om Jesus i evangeliene har alle språklige karakteristika på å være historiske – i det minste å ha en historisk kjerne. Og det virker som om legen og forfatteren Lukas er nøye med både tid- og stedfesting av julefortellingen.

Historieforskere og teologer har særlig de siste 200 år prøvd å komme bibelfortellingene nærmere ved å bruke ulike vitenskapelige metoder. Stemmer tidfestingen, kan ytre fakta i historien bekreftes, hva sier språket om opprinnelsen til teksten?

Noen røster vil si at juleevangeliet kun er en legende som er blitt skapt for å styrke troen på Jesus som Guds sønn og dermed ikke har noen rot i virkeligheten. Da skal vi ha i mente at historieforskningen ofte vil ha som faglig utgangspunktet at overnaturlige ting ikke kan skje i det hele tatt. I møte med bibelen vil da selvsagt resultatet av forskningen være gitt på forhånd. Men dersom man åpner for at vitnesbyrdene fra Jesu tid har sannhet i seg, og det er det svært mange forskere som gjør, så har etterprøving med vitenskapelige metoder ikke kunnet motbevise at bibelens beretninger virker troverdige. En svært vanlig mening blant fagfolk er at evangelienes beretninger absolutt har rot i historien, men at utformingen av teksten slik den foreligger for oss, kan ha blitt litt stilisert for å passe til leserkretsen den var tenkt til uten at dette rokker ved hovedinnholdet i teksten.

Grader av sannsynlighet

Men den viktigste grunnen til å ta fortellingene på alvor, er antakelig den svært korte tiden som gikk fra hendelsene i evangeliet til de ble skrevet ned.

Lukas skrev sitt evangelium bare ca. 40 år etter Jesu tid, paulusbrevene ble til enda tidligere. Lukas sier om evangeliet at «vi har fått det overlevert av dem som var… øyenvitner.» (Luk 1,2) Paulus sier at av de opprinnelige vitner «lever de fleste ennå.» (1 Kor 15,6)

Når det gjelder fødselshistorien, vil mange forskere si at den kan ha sin opprinnelse fra Jesu egen familie og har blitt tatt vare på i palestinske, jøde-kristne kretser. Det at det finnes en annen versjon av juleevangeliet, i Matteusevangeliet kapittel 1, heller styrker enn svekker sannheten i historien.

Men rent vitenskapelig finnes ikke ugjendrivelige bevis - bare grader av sannsynlighet.

Så da blir det opp til leseren selv om å holde fortellingen for pålitelig eller ikke.

Det er altså ikke grunn for å avfeie juleevangeliet som bare en legende. Fortellingen er da også den suverent mest leste og fortalte evangelietekst i vårt land - i kirker på julaften, i barnehager og skoler og kanskje før julemiddagen i mange hjem.

Vår tids tro

Til tross for dette står ikke juleevangeliet og resten av Jesus-historien så sterkt i blant oss som tidligere. Forskere peker på at årsakene kan være flere.

Stikkordet her er den økende sekulariseringen – at kirkens posisjon i samfunnet svekkes og at innslaget av kristendommen i vår felles-kultur, som f.eks. i skolen, har blitt svakere. Religion skyves derfor mer og mer over til privatsfæren. I ytterste konsekvens kan vi ende opp med at kristen tro holdes for å være en raritet.

Spørreundersøkelser viser at andelen ikke-troende blant oss er jevnt voksende.

Knyttet til dette er den såkalte pluralismen – at vi lever med at mange livssyn i praksis finnes side om side i samfunnet. Mangfoldet av ulike «troer» og «ikke-troer» er derfor økende. Samtidig trer alle disse røstene tydeligere fram i offentligheten slik at vi fristes til å tenke at det er ikke mulig å påberope seg den absolutte Sannheten på troens område.

En av de bærende verdier i samfunnet vårt har derfor blitt «toleranse» - og rett forstått er den viktig. Men som en følge av den sterke toleranseideologien som preger vårt samfunn, har den for ganske mange gått over fra bare å være en samfunnsmessig verdi til å bli ens egen personlige «trosbekjennelse» («det finnes ikke noen sannhet med stor S»). Men erfaringen viser at toleranse overfor andre mennesker ikke står i motsetning til at jeg selv måtte ha en fast trosoverbevisning. Ofte er det tvert om; ved å ha en egen fast tro kan jeg identifisere meg med andre som tror. På den annen side må det dessverre erkjennes at for noen ender en fast trosoverbevisning, enten den er en «toleransetro» eller en religiøs tro, med en nedvurdering av andre mennesker når de har en annen overbevisning enn deres egen. Dette er imidlertid fjernt fra en kristen holdning.

Uansett – om kort tid lyder juleevangeliet på nytt. I en helt annerledes samfunn enn for 2000 år siden. Fortellingen kan derfor virke radikal for vår tid. Budskapet er at Gud er den øverste, ikke vi mennesker, og at han elsker oss. Han bruker ikke sin makt til å dirigere alt i denne verden, men heller til å plante blant oss - og kalle oss til - en ny fremtidig virkelighet med håp og rettferdighet. I første omgang som et lys i en mørk verden.

Og at det startet med Jesu fødsel.