Mobbing barn ungdom utenfor trakassering  Foto: Shutterstock/NTB

Kronikk

«Samhandlinger og relasjoner mot mobbing»

Kort fortalt finnes det ingen permanent løsning på mobbing. Uansett hvilke tiltak vi setter i verk, vil vi ikke kunne «utrydde» mobbing blant barn og unge.

På den andre siden finnes det tiltak vi kan benytte oss av for å hjelpe både de som er offer for mobbing, og de som utfører mobbingen. Programmer og ressurser mot mobbing har en effekt, men ikke nødvendigvis den beste effekten vi kan oppnå.

En del av løsningen ligger i lærerens arbeid i samhandling med elevene. Det er dette arbeidet som virkelig kan gjøre en forskjell i skolehverdagen til mange barn og unge. Det krever lærere med kunnskap om mobbingens psykologi, i tillegg til gode relasjoner mellom læreren, elevene og de foresatte.

Mobbing som fenomen

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å oppdage mobbing. Det kan foregå i skolegården, på veien hjem, i fritida eller gjennom sosiale medier. Sistnevnte kan være spesielt utfordrende å oppdage, mye fordi det er vanskelig å overvåke alt barn og unge tar for seg gjennom sosiale medier. Mobbing kan være enten fysisk eller psykisk. Den opptrer for eksempel gjennom vold, baksnakking, utestenging eller uthenging.

Artikkelforfatter: Joachim Fiskerstrand Røbekk er masterstudent i grunnskulelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda.  Foto: Privat

Et sentralt spørsmål blir hvor mye plaging en person skal tåle? Og hvor lenge skal en person plage andre før det blir karakterisert som mobbing og tatt hånd om av lærere, skoleledelse eller foresatte? En vanlig definisjon på mobbing som Professor Erling Roland beskriver det, er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid. Det kan være en person, eller en gruppe personer som står bak handlingen.



Utdanningsdirektoratet har lansert en ressurs som kalles nullmobbing. Her kan lærere, elever og andre voksne gå inn og finne informasjon om hva mobbing kan være og hvordan en kan løse problemet. Utdanningsdirektoratet er forsiktig med å definere mobbing som plaging over tid.

De sier heller at uansett hva noen kaller det, skal voksne sørge for at plagingen stopper. Alle skal kunne ha det bra. Da må en også vite hva som kan forårsake mobbing, og hvordan man best skal gå frem for å løse slike saker.

Hva er det som forårsaker mobbing?

Hvilke grupper av elever som kan ende opp som offer for mobbing i skolen, vil jeg ikke gå inn på her. I stedet skal vi kaste et nærere lys på hva som kan være grunnen til at noen velger å plage andre. Enten det er fysisk eller psykisk, på nært hold, på avstand eller gjennom sosiale medier. Det er ikke akseptabelt, men hvorfor gjør de det?

Det er vanskelig å tro at noen bare går inn for å plage andre uten noen underliggende årsaker. Det kan selvsagt forekomme. Men det er mer sannsynlig at det kan være en form for utagerende atferd. Den utagerende atferden blir da et resultat av ulike faktorer som forårsaker negative følelser hos den som utfører mobbing eller plaging.


Litt færre elever mobbes på skolen

5,8 prosent av elevene svarer i elevundersøkelsen at de ble mobbet på skolen 2–3 ganger i måneden eller mer i 2020. Det er 0,2 prosentpoeng færre enn i 2019.


Barn og unge som velger å mobbe andre, har kanskje selv blitt mobbet. Dette kan være grunn nok til at personen gjør det samme mot andre. Det kan være en forsvarsmekanisme for å unngå at en selv fortsetter å være et offer. Utrygge skolemiljø eller klassemiljø kan også skape og sende ut negative signaler.

En elev som føler seg spesielt utrygg kan ende opp med å få en form for utagerende atferd. Lignende utagerende atferd kan også forekomme hos elever som ikke har det spesielt bra hjemme.

Å ikke ha det bra hjemme trenger ikke nødvendigvis å handle om en form for mishandling. Det kan like gjerne være snakk om at personen føler seg urettferdig behandlet, ignorert av sine nærmeste, eller noe så enkelt og komplekst som kjærlighetssorg. Årsakene kan være mange, men det er ikke dermed sagt at mobbing er greit.


Kronikk

«På tide å lytte»

Debatter rundt mobbing er ofte rettet mot mobbingens utvikling, mobbeofrene, forebygging, og hva man bør gjøre når mobbing skjer.


Mobbing er langt fra greit. Det kan derfor bli lett å tenke at det må få konsekvenser gjennom en form for straff. Straffen skal da ha som intensjon å være forebyggende. En ting er sikkert, avstraffelse fungerer ikke. Avstraffelse vil ikke hjelpe den som er offer for den negative handlingen. Det vil heller ikke hjelpe den som utfører den negative handlingen. Hvis man ikke straffer de som utfører negative handlinger mot andre, hva kan eller bør man gjøre som et bedre alternativ?

Lærerens viktige arbeid

Utenom foreldrene, er det læreren som kjenner elevene best. Læreren er også til stede i de situasjonene der mobbing kan oppstå. Professor Terje Ogden snakker en del om problematferd blant barn og unge, som ikke spesifikt har med mobbing å gjøre. Det jeg vil hente ut fra Ogden sine uttalelser, er å identifisere barn og unge som trenger hjelp, så tidlig som mulig. Vi snakker om å gi oppmerksomhet, hjelp og støtte til de som trenger det. Dette handler både om de som er offer for negative handlinger, og de som utfører de negative handlingene.

Det er som oftest ikke fordi en har lyst til å være vond mot andre at barn og unge mobber andre. I mange tilfeller kan det være et rop om hjelp, en trang til å bli sett, og at noen skal høre på de problemene de sitter inne med. Læreren står i en særstilling i denne situasjonen. Læreren har mulighet til å identifisere problemer og ta tak i det. Det er da spesielt viktig at læreren har kunnskap om hvordan en skal konfrontere disse problemene.

Mye kan løses ved at eleven eller elevene får noen å prate med – og at noen ser deres problemer. Dette blir gjerne første steget på veien mot en løsning. Det er da viktig at læreren fra starten har jobbet for å skape gode relasjoner og et godt klassemiljø. Dette er med på å skape trygghet og gjensidig tillit. Noe som er sentralt for problemløsing og god kommunikasjon.

Det inntrykket jeg har fått fra å lytte til elever som selv har vert mobbere, er at elevene selv ønsker en forandring. Elevene trenger trygge voksne. Voksne som griper inn i situasjonen når den oppstår med mot, respekt og ro. Videre blir det sagt at straff er en enkel og korttenkt løsning.



Straffen i seg selv kan og vil skape flere vonde følelser hos den personen som kanskje allerede har det vondt. Det er viktig å høre på elevene, de trenger lærere og voksne de er trygge på. Voksne som kan stoppe mobbing med klokhet og varme, ikke med straff.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!