Illustrasjon: Test av automatisk pallesorterer hos H I Gjørtz i Sula.  Foto: Staale Wattø

Kronikk av Aleksander Skrede

«Automatisering og framtidens næring på Sunnmøre»

Den maritime klyngen på Møre er muligens et kjent begrep for mange. Klyngen er en samling av over 250 lokale bedrifter og institusjoner som gir tusenvis av arbeidsplasser rundt om i regionen.

Begrepet «maritime klynge» er derimot ikke unikt for Møre, maritime klynger finnes rundt om i verden. Slike klynger defineres som et områdebegrenset nettverk av bedrifter og institusjoner som leverer varer og tjenester eller driver forskning og innovasjon innenfor maritim industri.

Lokalt har den maritime klyngen gitt grobunn til en mindre kjent næring – en viktig del av nettverket er aktører som forsker, utvikler og leverer løsninger for automatisering og robotikk. Denne næringen strekker seg ut av den maritime klyngen og inn i andre industrier.

Robotene setter sammen og pakker Spilkas aluminiumsbekledning til vinduer.

Inneholder video:

Tradisjonsrik bedrift skal angripe nytt marked

Bedriften er kjent for løsninga som bokstavelig talt snudde vindusmarkedet på hodet, men har møtt motgang. Nå skal omsetninga flerdobles. De kommer nemlig med et «revolusjonerende festesystem for fasade», ifølge administrerende direktør Terje Bøe.


Sunnmørsposten skrev 27. januar 2018 om Ekornes og Amatec i Sykkylven som har foretatt et kvantesprang innenfor robotikk. I denne sammenheng var det snakk om å robotisere sying. En annen lokal bedrift, Currence Robotics, som Sunnmørsposten skrev om 12. januar 2021, utvikler roboter for vareplukking på lager og sortering av paller. Disse fungerer på en litt annen måte enn robotene til Ekornes, men de er like fullt roboter.

Autonome skip, som er et attraktivt forskningsområde for NTNU, kan også betraktes som robotsystemer. Kleven verft bruker industrielle roboter til å sveise sammen skipsskrog. Griff Aviation i Sykkylven, som Sunnmørsposten omtalte 16. februar 2018, lager flygende roboter, eller «droner», for å kunne frakte varer mellom skip og plattformer på en tryggere måte.

Når noen hører ordet robot tenker de fleste kanskje på industrielle roboter, en robotarm som vist i Sunnmørsposten sin artikkel om Ekornes. Slike roboter brukes også av Ålesund sykehus og NTNU inn mot ortopedisk forskning. Det er med roboter som med mennesker og dyr – de kommer i alle størrelser og fasonger. Noen roboter er store og sterke, andre er mindre og raske. Noen kan fly, mens andre trives best i vann. Mange roboter kan stort sett jobbe døgnet rundt og blir ikke lei av å gjøre de samme oppgavene.


Roboten lar Alicia være i klasserommet – selv når hun er hjemme

I fjor ble Alicia (7) sjuk og kunne ikke dra på skolen. Nå kan hun følge undervisningen hjemmefra med en robot når formen er dårlig.


Roboter gjør de jobbene folk ikke vil ta og kan tilpasses et bredt spekter av oppgaver. Mange har kanskje også hørt at automasjon og roboter stjeler arbeidsplasser. Nyere forskning for situasjonen i Norge peker mot at norske arbeidsplasser stort sett er trygge sammenlignet med andre land. Noen jobber vil utvilsomt forsvinne, men andre vil også oppstå.

I sin tid var man bekymret for at datamaskinen skulle stjele jobbene til sekretærene og regnskapsførerne. Noen typer jobber har sikkert forsvunnet på grunn av datamaskinen, men et ufattelig stort antall andre har oppstått som en direkte følge.

Bruken av roboter i produksjon har eksplodert de siste årene – i utlandet. Tall fra International Federation of Robotics (IFR) viser en stadig økning i installasjoner av nye industrielle roboter verden over. Det vil bli billigere å produsere i utlandet dersom vi ikke holder tritt i utviklingen. Da vil ikke bare arbeidsplasser forsvinne, men verdiskapningen i næringene flyttes ut av landet. Ved å holde tritt i utviklingen har vi i alle fall muligheten til å fordele disse verdiene hos oss. Automatiseringen skjer rundt oss og Møre har et godt utgangspunkt til å ta del i dette. Her må regionen ri bølgen og se hvor den tar oss.

Automatisering og robotisering behøver heller ikke å bety at eksisterende arbeidsplasser går tapt. Sunnmørsposten kunne meddele at Ekornes sin utvikling og integrering av roboten som syr ikke gikk på bekostning av arbeidsplasser. Faktisk klarer Ekornes, som en norsk vareprodusent, både å sysselsette et stort antall mennesker og konkurrere med utenlandske aktører. Automatisering og robotisering er ikke synonymt med at mennesker erstattes med roboter.

Roboter kan bidra til å la mennesker gjøre jobben sin på en bedre eller enklere måte. For eksempel kan såkalte «collaborative robots», «cobots» eller «samarbeidende roboter» trygt brukes i samspill med mennesker. Disse merker om de krasjer med noe, og gir etter når mennesker dytter i dem. Slike roboter kan samarbeide direkte med mennesker, eller utføre oppgaven sin i omgivelser med mennesker rundt seg.

Alle roboter som installeres må vedlikeholdes. De må tilpasses produksjonslinjen og programmeres til oppgaven sin. Dette skaper arbeidsplasser. Fagfolk er og vil fortsette å være viktig for dette arbeidet. Regionen vår er godt utrustet med skoler som gir relevant opplæring og utdanning. På Sunnmøre har vi Borgund VGS, Sykkylven VGS og Ørsta VGS som alle tilbyr yrkesfaglig utdanning innen automasjon. De som ønsker å gå videre i yrkesfag kan velge automasjonsstudiet til Fagskolen i Ålesund.


Her held dei styr på tusenvis av daglegvarer

Du fyller handlekorga med frukt, grønsaker, knekkebrød, kaffi og vaskepulver, men tenker du over logistikken som skal til for å få desse varene fram til butikken?


En annen studievei for automasjon er studiespesialiserende. Den 14. januar 2019 skrev Sunnmørsposten om Sykkylven VGS sin studiespesialiserende elektrofaglinje som benytter roboter i undervisningen. Dette er den andre linjen av sitt slag i Norge og den eneste i Møre og Romsdal, skolen har også et tett samarbeid med Ekornes. Med studiespesialisering kan elever søke seg videre til ingeniørutdanning innen automasjon og robotikk.

Bachelor i Automatiseringsteknikk ved Høgskolen i Ålesund (HIALS) var i sin tid kjent innenfor næringen. Denne linjen forsvant da HIALS fusjonerte med NTNU og automasjon ble en studieretning innen elektroteknikk. Derimot vil automasjon komme tilbake som egen linje ved NTNU i Ålesund fra høsten 2021. Det nye bachelorprogrammet, «Automatisering og intelligente systemer», er en moderne og fremtidsrettet arvtaker til den gamle linjen ved HIALS.


Kronikk om forskning:

«Lokal forskning på digitalisering»

Professor Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde reagerer på manglende begrepsdefinisjon i en lokal undersøkelse om digitale organisasjoner.


Norge henger etter i verdenssammenheng når det kommer til robotisering og automatisering. Utviklingen og omstillingen skjer rundt oss. I landssammenheng er Møre godt rustet for fremtiden, automatisering og robotisering er ikke noe vi bør hindre eller unngå. Tvert imot, det handler om å sikre framtidig verdiskapning og legge til rette for nye arbeidsplasser og bærekraftig produksjon.


Ber næringslivet omfavne robotrevolusjonen – Norge er en sinke i dag

De ansatte frykter gjerne for jobbene sine, mens ledelsen frykter kostnadene ved å ta i bruk roboter. Det er ikke grunn til noen av delene.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!