Kronikk

«Solid mars for sjømaten»

Eksportverdien av norsk sjømat var rekordhøy i mars. Det forteller at næringen har tilpasset seg pandemien og at året i år med stor sannsynlighet blir et nytt rekordår.

Illustrasjon:   Foto: Gorm Kallestad

Kronikk

Laksen står imidlertid for det aller meste av veksten i forrige måned.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 10,9 milliarder norske kroner i mars, en økning på 14 prosent eller 1,3 milliarder norske kroner sammenlignet med mars i fjor. Til tross for at smitteverntiltakene fortsatt påvirker etterspørselen i horeca, har eksportverdien aldri vært høyere i mars enn i mars i år. Fordi etterspørselen er forventet å øke når horeca gradvis åpner opp igjen og eksportverdien hittil i år er to milliarder kroner høyere enn i rekordåret 2019, tyder alt på at 2021 blir et nytt rekordår målt i eksportverdi.

Finn-Arne Egeness , bransjeanalytiker Sjømat, Nordea  Foto: Nordea - handout

Makro

Den makroøkonomiske medvinden med fordelaktig valutakurs og lave renter har fått mye oppmerksomhet under pandemien og vært trukket fram som både en kollisjonspute og senere en redningsbøye for en eksportorientert norsk industri. I mars var krona sterkere mot de viktigste valutaene for norsk sjømat og oljeprisen høyere enn i mars i fjor. På rentemøtet i forrige måned holdt imidlertid Norges Bank styringsrenta uendret på null prosent, men vurderte samtidig utsiktene slik at den mest sannsynlig blir hevet i andre halvår.


Peder Stette: – Du klarer å ta ei bedrift til eit visst punkt. Så må der kome inn nye krefter.

Sunnmørsbedrifta Optimar kan notere seg ordrar på over 600 millionar kroner i første kvartal. Det er ny rekord. Samtidig tilset dei ny salsdirektør.



Et svakt horeca er fortsatt den største utfordringen for sjømaten. Ett eksempel på at kanalen ikke fungerer som normalt er salget av wagyu-kjøtt i flere norske dagligvarebutikker, en japansk kvegrase kjent for sin fantastiske kvalitet. Kjøttet selges normalt kun i horeca. Likeledes viser årsrapporten til færøyske Bakkafrost at 47 prosent av laksen selskapet slaktet på Færøyene i fjor, gikk til videreforedling på Færøyene for videre salg i dagligvarehandelen, mot 29 prosent året før. Parallelt sliter giganten Kraft Heinz med å produsere nok porsjonspakker med ketchup tilpasset «take away» i USA. Alle disse tilfellene er gode eksempler på endringer i varestrømmer på grunn av koronaen.

Laks

Målt i verdi stod laksen står for mer enn 90 prosent av eksportveksten i mars, primært drevet av økte slaktevolum. Under pandemien har de normale pristoppene før høytidene vært fraværende, men ser vi på eksportert mengde og prisene i spotmarkedet, økte etterspørselen etter laks før påske gradvis fra uke 6 i år. Snittprisen på fersk laks med hode endte på 63 kroner i forrige måned, to kroner lavere enn i mars i fjor.

Målt i euro var det imidlertid en prisøkning på 7 prosent som følge av kronestyrkelsen. Tall fra Kontali viser at prisene i spotmarkedet var på sitt høyeste i uke 12. Da var prisen per kilo 9 prosent høyere enn på samme tid i fjor, samtidig som eksportvolumet økte med 34 prosent. Det forteller om en påskeopptur, primært drevet av økte volum. Hittil i år er snittprisen på fersk laks på 54 kroner per kilo. Nordea Markets tror imidlertid på laksepriser på 60 kroner per kilo i høst, hvor økningen først og fremst er forventet å komme som et resultat av økt etterspørsel i horeca når smitteverntiltakene gradvis reduseres.



















Sjekk hva som kommer ut når de sløyer torsken

Are Steinsvåg forteller om en ekkel opplevelse, da de fant ei Red Bull-boks i en torsk tatt på bygrunna i Ålesund.

















































































Hvitfisk

Tall fra Norges Råfisklag viser at prisen på fersk torsk falt med 12 kroner i mars, sammenlignet med samme måned i fjor, til 23 kroner per kilo. Samtidig viser tall fra Sjømatrådet at eksportprisen falt med 10 kroner til 30 kroner per kilo. Til tross for at førstehåndsprisen på fersk torsk falt i forrige måned, økte førstehåndsprisen på fryst torsk sammenlignet med februar i år på noe høyere volum.

Det forteller at verden etterspør norsk torsk, men at store landinger på kort tid skaper utfordringer for fiskeindustrien. Prisen til fisker fortsetter på nivåene fra mars i starten av april, noe som kan antyde at prisbunnen er nådd. Per uke 13 var imidlertid kun 42 prosent av årets torskekvote landet, mot et snitt på 49 prosent de siste 8 årene. Dermed skal en større relativ andel av torskekvoten fiskes resten av året enn normalt, det øker usikkerheten om prisbildet noe.

Hittil i år er seiprisen i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag seks prosent lavere enn i fjor. Klippfisk dominerte seieksporten i mars med hele 70 prosent av eksportverdien. Den dominikanske republikk var det største markedet foran Republikken Kongo. Det ble bare eksporten 40 tonn klippfisk av sei til Brasil i mars, fordi mye av påskefisken ble skipet allerede i januar og februar. Hittil i år er Brasil det nest største markedet for klippfisk av sei.

Pelagisk fisk

Fisket etter pelagisk fisk til konsum var begrenset i forrige måned fordi havfiskeflåten primært fisket kolmule som går til produksjon av fiskemel og fiskeolje. I handelsstatistikken hadde silda høyest verdi av de pelagiske artene. Totalt ble det eksportert sild for 407 millioner, en økning på 7 prosent fra mars i fjor. Markedet for makrell er fortsatt sterkt og eksportprisene holder seg på 15 kroner per kilo. Volummessig var det imidlertid en nedgang på 10 prosent.

Loddeeventyret fortsetter med eksportpriser på over 20 kroner per kilo, mot 18 kroner per kilo i februar. Fortsatt høye priser antyder et skifte i etterspørselen etter lodde. Dermed er det en betydelig oppside i fangstinntektene for både pelagisk ringnot og trål hvis en åpner for loddefiske i Barentshavet neste år.

Mars ble en rekordmåned for norsk sjømat. Etterspørselsveksten antyder at 2021 blir et rekordår for næringen målt i eksportverdi, forutsatt at horeca-markedet gradvis åpner opp igjen de neste månedene. Det forteller at kriser i markedet fortsatt er den største trusselen for en ytterligere vekst i eksportverdien av norsk sjømat.