Kunnskap: Økt kunnskap om hvilke faktorer som på godt og vondt påvirker klima på jobb, blir nødvendig og viktig for å sikre trygge og stimulerende arbeidsforhold i fremtiden, sier Grethe Skog i denne kronikken.  Foto: Shutterstock

Kronikk av Grethe Skog

«Arbeid og sykefravær»

Et høyt sykefravær i verdens beste arbeidsliv er etisk sett svært problematisk, og et dilemma for velferdsstaten.

Når sykefraværet stiger langt over gjennomsnittlig sykefraværsnorm på 4,5 – 5,5 prosent er det grunn til å se nærmere på forholdene bak tallene, spesielt i organisasjoner og bransjer som sliter med et vedvarende høyt sykefravær.

Hva skjuler et sykefraværstall på høye 20%?

Hva betyr det i praksis for samhandling, utvikling, arbeidsmiljø og kvalitet i tjenestene dersom to av ti medarbeidere er borte fra jobb hver dag? Skyldes sykefraværet helsefarlig arbeid eller utstrakt misbruk av velferdsordninger? Hva sier forskningen? Hva må vi gjøre?

Et lavt sykefravær gir mange fordeler. Gevinster og kostnader kan lett tallfestes i kroner, men ofte betyr et lavt sykefravær mer enn kroner og ører.


Kronikk:

«Har vi råd til et så høyt sjukefravær som skyldes jobben?»

Kostnadene ved et ikke-gunstig arbeidsmiljø beregnes til ca. 75. milliarder kroner pr. år.


Sykefravær i Helse og omsorgssektor

Kommunale budsjetter og utfordringer i helse og omsorgssektor er et hett tema om dagen. Det er grunn til å undres om det kun er økonomiske omdisponering alene som vil gi kvalitet og god tjenesteutvikling innenfor denne viktige sektoren i årene som kommer.

Forsker og medforfatter av boken «HMS i offentlig sektor» Hans Jacob Busch omtaler temaet «det unødvendige sykefraværet» i en artikkel som er delt på vår Facebook side NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.

Sett i lys av avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er forebygging av sykefravær særlig viktig på arbeidsplasser der arbeid med og for mennesker er sentralt.

Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv må sees som en naturlig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i den enkelte bedrift. Praktiske tiltak må handle om å fjerne risikofaktorene som over tid bidrar til sykefravær og dårlig helse på arbeidsplassen.

HMS-arbeid er tradisjonelt utarbeidet for industrien. For å unngå produksjon av arbeidsrelatert sykefravær, må vi bli like treffsikre i HMS arbeidet i yrker med høy relasjonell og emosjonell belastning.

En rekke studier har i senere tid konkludert med at høye emosjonelle krav i jobbsammenheng kan gi alvorlige helseutfordringer over tid. Kunnskap om risikofaktorer, forebyggende og gjenopprettende tiltak kan være et avgjørende konkurransefortrinn. Menneskelig samspill og produktivitet påvirker resultat og økonomi.

Risiko og belastningsfaktorer som over tid påvirker sykefravær og frafall i norsk arbeidsliv må møtes med systematisk gjenopprettende tiltak. Om målsetningen er reduksjon av sykefravær og hindre frafall, kan vi ikke organisere deler av norsk arbeidsliv på en måte som kun noen få mestrer over tid. Dette gjelder i høyeste grad også for plan og organisering av bla. turnus og nattarbeid.

Når det gjelder yrker med høy emosjonell belastningsfaktor anbefaler forfatteren systematisk bruk av «ladestasjoner». Forannevnte som et gjenopprettende tiltak. Utvikling av «ladende kulturer» er nevnt som forebyggende strategi. Ladestasjoner er arbeidsgivers ansvar, mens en ladende kultur tilhører medvirkningsplikten.


Leserinnlegg av Monica Molvær, Lene Larsgård og Bente Bruun

«Det er på tide å tenke nytt i eldreomsorgen!»

Sviktende helse, ensomhet, utrygghet, demens og boliger som ikke er tilpasset livsfasen. Hvordan skal vi leve opp til målene vi selv har satt om å være en bærekraftig by?


Myten om forskjell i sykefravær i offentlig og privat sektor

Det er en høyst levende myte at privat sektor lykkes med lavt fravær, mens offentlig sektor ikke gjør det. Dette forklares gjerne med økonomi, bemanning og et nødvendig søkelys på bunnlinje og lønnsomhet. I en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO (2018) avvises i stor grad at høyt eller lavt sykefravær skyldes offentlig eller privat sektor.

Derimot ligger forklaringen i systematisk jobbing med forskningsbaserte nærværsfaktorer og det som betegnes som «godt, forebyggende arbeidsmiljø», i kombinasjon med tilstedeværende og støttende ledere. En klar fellesnevner for lederne som lyktes med lavt fravær, var en genuin tro på at det gikk an å gjøre noe med sykefraværet. Gjennom involvering og medvirkning av medarbeiderne ble det gjort grep på arbeidsplassen som hadde betydning for økt nærvær.

Økt kunnskap om hvilke faktorer som på godt og vondt påvirker klima på jobb, blir nødvendig og viktig for å sikre trygge og stimulerende arbeidsforhold i fremtiden.

Det vil selvsagt også være samfunns- og bedriftsøkonomisk fornuftig å legge til rette for at medarbeider kan mestre og trives i jobb over tid.

Taushet fører ikke organisasjoner videre

Tale er sølv – taushet er gull, sier ordtaket; Utfordringen er at taushet ikke fører organisasjoner videre.

Arbeidet for et inkluderende arbeidsliv tilstreber en inkluderende og mestringsorientert arbeidslivskultur. En dialog preget av lav maktavstand mellom leder og medarbeider, utvikling av godt leder- og medarbeiderskap, bevissthet rundt fremmende og hemmende kommunikasjon i arbeid og tjenesteutvikling. God organisering, planlegging og gjennomføring av arbeid på individ, gruppe, leder og organisasjonsnivå er også viktig for omdømme og rekruttering av nye medarbeidere.


Sykefraværet har gått opp

Sykefraværet var på 6,2 prosent i tredje kvartal, viser sesongjusterte tall fra Nav og SSB. Det er en oppgang på 5,9 prosent fra andre kvartal.



Sykefraværet har gått ned

Sykefraværet i andre kvartal var på 5,9 prosent. Fraværet har gått kraftig ned og er nå på samme nivå som før koronapandemien.


Forutsigbare og gode sykefraværsrutiner som medarbeidere har vært involvert i å utarbeide, har til hensikt å gjøre oppfølgingen hensiktsmessig og god for alle involverte. Målsetningen er forutsigbarhet og økt trygghet i sårbare situasjoner for «alle i flokken» - medarbeideren som rammes av sykdom/ulykke og øvrige kollegaer ellers, kontra jobben som må gjøres.

Sentralt er også kunnskap om betydning av jobbkontroll, også kalt autonomi, sosial støtte (leder- og kollega støtte) vektlegging av medbestemmelse, menneskelige ressurser og mestringstro på egne ferdigheter i møte med arbeidshverdagens krav. Denne innsikten vil være et konkurransefortrinn som viser betydningen og viktigheten av å ta vare på sine medarbeidere over tid og i ulike livsfaser.

Et godt HMS-arbeid skal bygge på faktakunnskap og etiske standarder. Den viktigste etiske standarden er at arbeidsmiljøfaktorer ikke skal gi helseskader, verken på kort eller lang sikt.

Ettersom hele 60% av sykefraværet i Norge skyldes muskel, skjelett og psykiske lidelser, er det grunn til å tro at vi har mye å hente på samarbeid i det forebyggende området med å fjerne de faktorene som over tid kan føre til sykdom og frafall.

NAV Arbeidslivssenter ønsker derfor å være en aktiv bidragsyter og støtte for ledere, tillitsvalgte og verneombud, i en viktig jobb med reduksjon av høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet.



Nav-analyse: Fire ganger flere koronasykmeldte enn påvist smittede

Antall sykmeldte etter koronautbruddet var fire ganger så høyt som antall påviste smittede. Det viser en analyse fra Nav.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!