Portrett av Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Foto: Fredrik Hagen / NTB  Foto: Fredrik Hagen

Kronikk av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H)

«Nå staker vi ut kursen for havbruksnæringen»

Denne uken lanserte regjeringen en ny havbruksstrategi. Strategien skal stake ut kursen for de neste 10-15 årene, og legge til rette for at havbruksnæringen skal kunne spille en enda  viktigere rolle fremover.

Regjeringen har store ambisjoner for havbruksnæringen. Vi vil legge til rette for mer bærekraftig produsert mat fra havet og samtidig skape flere lønnsomme, private arbeidsplasser i Distrikts- og Kyst-Norge.

En viktig rolle

Havbruksnæringen har utviklet seg til å bli en betydelig næring i Norge. Fra den spede begynnelse på slutten av 1960-tallet er havbruksnæringen i dag vår nest største eksportnæring. Norge er verdens største produsent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret, og har med det en viktig rolle som produsent av bærekraftig mat fra havet til store deler av verden.

Havbruksnæringen er også en viktig og lønnsom distriktsnæring, som skaper lokale arbeidsplasser, gir store ringvirkninger og bidrar med betydelige inntekter til fellesskapet. Når næringen samtidig har stor overvekt av lokalt eierskap, herunder små og store familiebedrifter, gir dette et godt utgangspunkt for videreutvikling av lokalsamfunn langs hele kysten.


Må være bærekraftig

I fjor ble det produsert og solgt rett i underkant av 1,5 millioner tonn norsk oppdrettsfisk, med en samlet førstehåndsverdi på rundt 69 milliarder kroner. Næringen hadde rundt 9.000 sysselsatte. I Møre og Romsdal jobber over 1.100 i havbruksnæringen. I tillegg kommer arbeidsplasser i leverandørindustrien og andre tilknyttede aktiviteter. Landets oppdrettskommuner fikk i fjor rekordstor belønning for innsatsen. Gjennom havbruksfondet ble hele 2,25 milliarder kroner utbetalt, og havbrukskommunene og fylkeskommunen i Møre og Romsdal fikk nær 176 millioner kroner.

Nå ønsker regjeringen å øke veksten i havbruksnæringen. Men, veksten må være bærekraftig. Derfor er denne havbruksstrategien så viktig. Den skal legge føringer for hvordan vi, næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter, sammen skal løse de utfordringene vi står overfor. Og hvordan vi skal gripe nye muligheter for å kunne utvikle næringen videre i riktig retning.

De største truslene

Skal næringen fortsette å vokse, er det flere utfordringer som må løses. Det er fremdeles for mange fisk som dør i merdene. Behandling mot lakselus utgjør også et betydelig velferdsproblem for fisken, og store kostnader for næringen. I dag utgjør lakselus og rømt oppdrettslaks de største truslene mot villaksen og her blir både videre utvikling av trafikklyssystemet, tiltak mot rømming og teknologiutvikling viktig. Det samme gjelder arbeidet for å redusere klimaavtrykket fra næringen, der bærekraftige fôrressurser, elektrifisering og sirkulærøkonomi står sentralt.

Lakseproduksjon utnytter fôrressursene godt og bruker om lag 1,2 kg fôr til én laks. Om lag 70 prosent av fôrflåtene er i dag tilknyttet landstrøm. Innsatsen skal settes inn på fôrråstoff for fremtiden, da cirka 70 prosent av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret, hvor rundt 90 prosent av råvarene er importert. Regjeringen ønsker derfor å satse på alternative bærekraftige fôrressurser, produsert her hjemme i Norge. Videre må vi fortsette å jobbe for god markedsadgang gjennom blant annet EØS-avtalen og dokumentasjon for at sjømaten som produseres og eksporteres er bærekraftig.


Tidligere Ekornes-sjef om sjømat-comeback: – Kjempeartig

Tidligere Ekornes-sjef Olav Holst-Dyrnes har blitt konsernsjef for den nordiske sjømatgiganten Insula.


Strategisk og målrettet

Tillatelsessystemet har etter hvert blitt fragmentert og komplekst og trenger å gjennomgås for å sikre et mer helhetlig tillatelsessystem. Havbruksnæringen er en sammensatt næring å forvalte, med behov for flere faglige avveininger fra ulike sektormyndigheter og med kryssende interesser som skal ivaretas. En effektiv, samordnet og kunnskapsbasert forvaltning er derfor viktig for å underbygge og styrke en bærekraftig vekst. Forskning, innovasjon og utvikling er grunnleggende. Det samme gjelder digitalisering og deling av data.

Det er flere ting å ta tak i for å kunne skape videre vekst i denne næringa. Nå staker vi ut den videre kursen, og jeg er sikker på at vi får det til om vi jobber strategisk og målrettet, slik denne strategien legger opp til. Regjeringen ønsker bærekraftige løsninger for fremtidens oppdrett, for fortsatt vekst og gode rammevilkår. Norsk havbruksnæring er et sant eventyr. Nå ser jeg frem til å skrive neste kapittel.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!