Energitap: Kronikkforfatteren mener at undersjøiske tunneler fører til unødvendig energitap.   Foto: Staale Wattø

Kronikk av Tarald Rørvik

«Vegtunneler under fjorder – et nødvendig kostnadssluk?»

For å få ned energiforbruket i verden, og de uheldige virkningene som utslipp av CO2 i atmosfæren medfører, er det viktig at transportsektoren finner rasjonelle måter å anlegge transportvegene på.

I Norge bør det nå stoppes opp litt for å se på om våre fjordkryssinger under vann virkelig er den beste løsningen.

Mange av fjordene våre er så dype at det kreves maksimale stigninger i tunnelene. Tunge vogntog må derfor bremse kraftig i nedoverbakke. Mesteparten av varmeenergien utviklet i bremsene går stort sett til spille. Den fører også noen ganger til brann.

Å trekke tung last oppoverbakke er tilsvarende energikrevende. Et lite regnestykke kan illustrere hvor mye høydeforholdene spiller inn for energibruken til biltrafikk generelt. Den påtenkte fjordkryssingen for Møreaksen over til Otrøya, må ned til ca. 360 meter under havflaten for å sikre overdekningskrav over tunneltaket.


Kronikk av Bjørn Nilsen, Jan S. Rønning og Anders Beitnes

«Romsdalsfjordtunnelen blir en av verdens sikreste»

De siste 100 årene er det ikke registrert jordskjelvskader i norske vegtunneler. Slik blir det nok de neste 100 årene også, på E39 mellom Ålesund og Molde og i resten av Norge.


Energitap

Dersom vi her forutsetter en årsdøgnstrafikk på 4.000 kjøretøyer med en gjennomsnittsvekt for personbiler på 1,5 tonn, så vil totalt energitap nedover + oppover til overflaten teoretisk bli ca. 12000 kWh (kilowattimer) pr. døgn, eller nær 4,4 millioner kWh i året!

En del av veitrafikken består av godsvogner og vogntog med totalvekt helt opptil 50 tonn. For disse vil energitapet bli tilsvarende større. Tungtransportnæringen blir da belastet med en slags evigvarende «bompengeavgift», i tillegg til vanlige bompenger i prosjektet. Vegtunneler gjennom fjellpartier på land bygges bl.a. nettopp for å spare dette ekstra energitapet på grunn av høydeforskjeller.


Leserinnlegg av Helge Orten, Anders Riise og Dag Olav Tennfjord

«Sunnmørslista har misforstått!»

I et innlegg i Sunnmørsposten kommer Arne Almås i Sunnmørslista med en rekke feilinformasjon om E39 Ålesund–Molde og Møreaksen.


Hybrid drift

Ovenstående regnestykke er heldigvis i dag ikke fullt så dramatisk, fordi en del av personbilene har såkalt hybrid drift. Det betyr at en del av bremseenergien vil kunne hentes inn igjen ved å koble inn dynamoer som lader batterier, og disse vil da hjelpe til med bremsingen i nedoverbakker. Utvikling av batterisystemer som gjør dette mulig, vil etter hvert også omfatte tyngre kjøretøyer.

Men driften av undersjøiske tunneler vil alltid kreve en betydelig energimengde til lys, til utpumping av lekkasjevann fra fjellet og til ventilasjon. Enkelte sjåfører vil føle det mer utrygt å kjøre i en tunnel med flere hundre meter med sjøvann over seg, og turister får ingen utsikt til vakker natur.

Hva er så alternativene til tunneler under fjorder?

For kryssing av Romsdalsfjorden spesielt er det to andre alternativer til Møreaksen. Det ene er forslaget til Romsdalsaksen med bruer over fjorden. Det andre er fortsatt ferjedrift.

Ferjedrift er uten tvil det billigste. «Vegen» over fjorden ligger allerede på plass. Og alternativet er det mest fleksible. Norge har en verkstedindustri som har kompetanse og kapasitet til å bygge nye ferjeleier og til fornyelse av ferjeflåten. Elektrifisering av ferjene er allerede kommet godt i gang og vil redusere utslippene av CO₂. Industrien trenger oppdrag, og sjøen kan igjen bli en viktig transportåre for landet.

Romsdalsaksen, med bruer over fjorden, vil kanskje bli like kostnadskrevende med hensyn til bygging og vedlikehold som Møreaksen. Men mange har pekt på at dette vil gi en kortere og mer naturlig sør/nord-forbindelse i veinettet enn ved å ta omveien via Otrøya.

Det er selvsagt flere hensyn å ta ved planlegging av et så stort vegprosjekt som dette. Det skal tjene alle brukerne på en best mulig måte. E39 fra sør til nord skal tjene hele landet. Møre og Romsdal er dessuten et viktig eksportfylke. Her vil også vest/øst-forbindelser og utbygging av eksporthavner være av betydning.

Savner utredning

Men en grundigere utredning av disse to alternativene til kryssing av Romsdalsfjorden er det mange her i fylket som savner. Konsekvensene av det endelige valget vil på sikt være så store at det kan forsvare å bruke store ressurser på en slik utredning. Det må ikke bli et prestisjeprosjekt for noen få beslutningstakere.

Tarald Rørvik, sivilingeniør, pensjonert førsteamanuensis.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!