Eksport: I denne kronikken skriver Jan Erik Grindheim at han er overrasket over at partier som er skeptiske til EØS-avtalen har stor oppslutning i eksportfylket Møre og Romsdal.   Foto: Terje Bendiksby/NTB (Illustrasjonsfoto)

Kronikk av Jan Erik Grindheim

«Arbeidsplasser avhengige av EØS-avtalen»

Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.  

Norsk økonomi er liten og svært åpen. Det betyr at en stor del av verdiskapingen i privat sektor går til eksport. Faktisk nesten halvparten, og fire femtedeler av eksporten går til europeiske land. Storbritannia er det største enkeltmarkedet, men de 27 EU-landene er samlet sett et langt større og viktigere marked for norsk næringsliv enn det britiske. Ikke minst gjelder dette dersom vi ser på bedriftene i Møre og Romsdal, hvor mange av de eksportrettede arbeidsplassene i Norge er lokalisert. Derfor er EØS-avtalen spesielt viktig for denne regionen.

I 2018 publiserte analyseselskapet Menon Economics en rapport om eksportrettede virksomheter på regionalt nivå i Norge. Denne viser at hvis vi holder olje- og gassektoren utenfor, legger disse virksomhetene grunnlaget for omkring 465 000 sysselsatte her til lands. Dette tilsvarer rundt en fjerdedel av sysselsettingen i privat sektor.

Mest pr. sysselsatt

Det er naturlig nok bedriftene i de mest folkerike fylkene, det vil si Oslo og de tidligere fylkene Hordaland og Rogaland, som eksporterer mest. Men det er uten sammenligning bedriftene i Møre og Romsdal som eksporterer mest per sysselsatt, og som derfor er helt avhengige av EØS-avtalen.

Som en følge av dette skulle vi tro at det er de partiene som forsvarer EØS-avtalen som ville gjøre det best i de delene av landet hvor eksportnæringene er viktigst for lokale arbeidsplasser, mens de partiene som er mot EØS-avtalen skulle gjøre det dårlig her. Men slik er det ikke. EØS-motstanderne gjør det faktisk best der avtalen betyr mest når det gjelder eksport per sysselsatt.

Ikke bare i M & R

Dette er ikke særegent for Møre og Romsdal. Det gjelder også for Sogn og Fjordane og Nordland, hvor næringslivet nyter godt av tilgangen til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen hvis vi måler dette i form av eksport per sysselsatt. I vår fikk for eksempel EØS-motstanderne Rødt, SV og Senterpartiet, sammen med FrP, som vil reforhandle EØS-avtalen, og MDG, som ikke helt har bestemt seg om de er for eller imot EØS, en oppslutning på hele 68,5 prosent i Sogn og Fjordane, 59,4 prosent i Nordland og 47,0 prosent i Møre og Romsdal. Tallene er hentet fra Tage Slind Jensen, som skriver om dette i en ny bok fra tankesmien Civita om Norge i EUs indre marked.

Riktignok har støtten til disse partiene sunket til 43,3 prosent i Møre og Romsdal i de siste målingene som er gjennomført en måned før valget (Poll of polls). Men det er fremdeles svært høyt, og når vi vet at det også er sterke krefter i fagbevegelsen som ønsker å si opp eller å reforhandle EØS-avtalen, vil dette kunne komme på dagsorden hvis venstresiden vinner årets stortingsvalg.

Sp-støtte overrasker

Det er støtten til Senterpartiet i Møre og Romsdal som er mest overraskende. Her får partiet mer enn 20 prosents oppslutning på de siste meningsmålingene, selv om en oppsigelse av EØS-avtalen ville kunne virke svært negativt inn på denne regionenes økonomiske interesser.

Det samme kan vi si om FrP på borgerlig side, siden FrP også gjør det godt i Møre og Romsdal. De får over 15 prosent på de siste målingene, selv om partiet vil ha en reforhandling av EØS-avtalen. Mens EØS-forsvarerne Høyre, KrF og Venstre har under 30 prosents oppslutning i Møre og Romsdal for tiden.

Er dette et tegn på at velgerne ikke tar EØS-motstandernes programformuleringer om utmelding på alvor? Eller kan det være at velgerne i disse regionene ikke deler denne bekymringen i like stor grad som ellers i landet, selv om økonomiske analyser viser EØS-avtalens viktighet?