Skogbruk: Norsk skogbruk er en del av det grønne skifte og trenger gode rammebetingelser, skriver forfatteren av denne kronikken. .  

Kronikk av Egil Fylling

«Vi skal leve av skogen etter oljen»

Visste du at alt som kan lages av olje,  kan lages av tre?

I Norge vokser skogene hvert år med 25 mill. kubikk, men vi hogger bare 13 millioner kubikk. Gamle trær vil etter et langt liv i skogen ikke vokse like mye, og heller ikke ta til seg like mye CO₂. Derfor er det bærekraftig å drive aktiv hogst, og bruke treverket til å erstatte fossile ressurser. Deretter plante og binde CO₂ på nytt.

Fornybar ressurs

Etter andre verdenskrig ble det plantet mye skog i Møre og Romsdal, som bidro til både arbeid og utvikling av en fornybar ressurs. Nå står klimakrisa på trappene våre, og det er på tide at politikerne tar innover seg hvordan skogen som en fornybar ressurs kan bidra til at vi kutter utslippene våre her hjemme.

Vi som skogeiere har lagt ned mye arbeid i å skjøtte skogen vår, men har lenge følt at vi har fått lite tilbake for at vi tar vare på og utvikler en av Norges viktigste fornybare ressurser.

Skogen kan og bør spille en sentral rolle i det grønne skiftet, men det fordrer at politikerne prioriterer denne næringa. Følgende bør prioriteres:

Økte investeringer

For det første må det legges til rette for økte investeringer i skogen som gir mulighet for større uttak av biomasse og økt karbonlagring. Under forutsetning av økt satsing på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, kan karbonlageret i de norske skoger økes med 1,5 milliarder tonn CO₂ fram til 2100. Samtidig kan en fram til århundreskiftet ta ut over 1 milliard m³ tømmer som bl.a. kan brukes til å erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer.

Frivillig vern

For det andre er hvordan vi driver skogen langt viktigere enn å verne utvalgte områder med skog. Skogbruket har gjort et stort miljøløft de siste 20 årene og det har ført til at den økologiske tilstanden i de norske skogene blir stadig bedre. Vern av skog må gjennomføres som frivillig vern og på en måte som får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og det grønne skiftet.

Transport

For det tredje er det viktig at tømmeret kommer fram til industrien på en mest mulig grønn og effektiv måte. Skognæringa operer i et internasjonalt marked og logistikkostnadene er avgjørende for vår konkurranseevne. I tillegg til investeringer i skogsbilveier, må fylkesveier og kommunale veier inkludert styrking av bruene, prioriteres. Skognæringen er en av de største brukere av tog i Norge, og en videre satsing på tømmer på bane er viktig for en grønn utvikling av næringa.

Skognæringen har også bidratt til at skog og mark er lettere tilgjengelig for folk flest. Skogsbilvegene som er bygget for tømmertransport og skogsdrift er til stor glede for turfolk om sommeren og ikke minst som preparerte skiløyper om vinteren.

Uansett hvilken regjering vi får etter valget, bør politikerne sørge for gode rammebetingelser for skogbruket som en del av det grønne skiftet.