Einsemd, sorg, frykt, fattigdom, å miste jobben, traume, mobbing, eller berre kjensla av tomheit og lengsel etter ein eller anna form for «godfølelse» i livet. Det er i mange tilfelle det som førar mange menneske inn i rus.

Dette er ei problemstilling som eg saknar i rusreformdebatten: Vi må sjå mennesket bak rusen.Debatten handlar mest om konsekvensane ei avkriminalisering vil bringe med seg, men i mine auge er rusbruken meir eit symptom på eit anna problem. Korleis kan vi hjelpe menneske som har høg sannsynligheit for å utvikle eit rusproblem?

Kva er grunnen?

For det er det viktigaste punktet i rusreforma, å hjelpe menneske med rusproblem, framfor å straffe dei. Det som burde vere i fokus, både i reforma og i debatten rundt, er kva kan vi som samfunn gjere for at menneske ikkje skal hamne i rusavhengighet?

Kva er grunnen til at menneske rusar seg? Det burde vere hovudspørsmålet, framfor om vi skal straffe rusbrukarar eller ikkje. Den avskrekkande effekten er avgrensa, og i mine auge overdriven, når vi ser uansett kva straffereaksjonar vi har, så brukar mange menneske framleis rusmiddel. Enten lovlege som tobakk eller alkohol, eller illegale narkotiske stoff.

Førebygge

Å gi menneske meistringsfølelse, tilhøyrsle, eit sosialt nettverk, ja sjølv enkle rutinar for å fylle dagane med meining, er nokre grep som hjelp mange. Både for å få menneske ut av rus, men også å førebygge og hindre at dei kjem inn i rusen i første omgang. Dette var noko av hovudvilkåra for både Portugalmodellen og Islandsmodellen.

Debatten om rusreforma må gå inn på det som er det viktigaste punktet i ei rusreform: Dei førebyggande tiltaka. Spesielt for born og unge. Korleis kan vi sørge for at menneske ikkje kjem inn i rusavhengigheit i utgangspunktet?

Det å sikre alle born og unge tilgang til fritidsaktivitetar som kan gi meistring i kvardagen er eit enkelt, men viktig og effektivt grep for å hindre utanforskap og tomheit i kvardagen. Ei fast rutine utanom skule å gå til.

Satsing på å styrke tilbod for born og unge er ei nødvendigheit, og må prioriterast enda meir. Regjeringa har løyvd midlar til å styrke tilboda til born og unge for alle, blant anna gjennom BUA (Born og Unge i Aktivitet)-sentralane.

Fritidskortet

Her kjem også Fritidskortet som KrF fekk gjennomslag for til si rett, for det var ein av suksessfaktorane på nettopp Island som KrF henta inspirasjon frå. For å sikre alle born og unge mellom 6–18 år tilgang til fritidsaktivitetar. At regjeringa også løyver ekstra 400 millionar i revidert budsjett til tiltakspakka retta mot born og unge er også veldig bra. Dette er midlar som skal gå til å sikre at elevar som har mista skulegang i pandemien skal få ta igjen tapt framgang, samt styrking av skulehelsetenesta og helsestasjonar, avlasting og aktivitetstilbod til born og unge.

I denne pakka er det også ei styrking av kontakt og samtaletilboda til born og unge, slik dei får lettare tilbod til å snakke med nokon om dei treng det. Tettare oppfølging til sårbare grupper og fokus på førebygging mot vald og overgrep.

Vi kan byrje med å spore rusreforma inn på det sporet som vil vere til mest hjelp, nettopp med å ha fokus på førebygging, og preventive tiltak, for å unngå at ungdom tyr til rusmiddel for å rømme frå kvardagen. La oss heller møte dei med omsorg og forståing, og gi dei kjekke tilbod som gir meining i ei hektisk kvardag.

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegget til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!