Det er på topp en må se seg rundt etter nye muligheter. Nettverket Norwegian Seaweed Association peker på tang og tare og andre marine makroalger.

De 25 bedriftene i dette nettverket har nå alliert seg med leverandører, kunder, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og universiteter, investorer og det offentlige virkemiddelapparatet i regionene, og søker nå om Arenaklynge hos innovasjon Norge.

Regjeringa er også med. I Hurdalsplattformen står det på en forsiktig måte at regjeringa skal «Legge til rette for økt forskning på og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare og nye marine ressurser».

Blå bærekraft

Vi tolker dette som et understatement, og tror at Norge vil satse i tråd med ambisjonene til FN og europeiske seaweed nettverk:

«Samarbeide med næringa om reguleringer, stimulere til innovasjon og styrke oppmerksomheten om makroalgene sitt bidrag til bærekraft i havbruket og til forsyning av mat, fôr, bioaktive forbindelser og nye materialer»

Norge kan bidra til å utvikle et marked for blå miljøsertifikat gjennom opptak av overskuddsnæring og karbon i sjøen, og ved gjenoppbygging av områder som er skadet av annen aktivitet, som f.eks. Oslofjorden.

Mat og fôr

Den globale produksjonen av makroalger var i 2019 nesten 36 mill. tonn, og har de siste årene vokst med 6 % årlig.

Asiatiske land står for 99% av produksjonen.

Interessen for makroalger i Norge og Europa er drevet av behov for ny sunn og bærekraftig mat for alle, og fokus både på sjømat og økologiske «sjøgrønnsaker», særlig i vegetariske og veganske miljø.

Dessuten er det behov for mer bærekraftig, regionalt produsert fôr til dyr og fisk, og det er også med i regjeringsplattformen:

«Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.»

Det finnes knapt noen bioressurser av tilsvarende størrelse og muligheter som tang og tare og andre makroalger. De kan i første omgang spille en viktig rolle som funksjonelt fôr, blant annet for å styrke tarmhelsen og generell ytelse og dyrevelferd hos produksjonsdyr.

Hvor er vi i dag?

Produsentene i Norge begynner å bli klare til oppskalering. Det ble i vår høstet ca 400 t, og volumet vil fordobles hvert år de første årene.

Så er det klart for oppskalering, på visse betingelser. Næringa trenger hjelp fra myndighetene:

  • Reguleringer og standarder som gjør det mulig å etablere bedrifter, produsere, distribuere og eksportere trygge produkter til Europa og USA.

  • Støtte til bedriftsstyrt utviklingsarbeid for effektiv produksjonsteknologi, produktutvikling og generisk markedsarbeid

  • Samarbeid for å utvikle kommersielle økosystemtjenester rettet mot investorer og offentlige myndigheter

Hvor skal vi?

Folk flest begynner å bli klar for mer plantebasert mat fra havet, også i Norge. Forskning viser at over en tredel vet at tare er økologiske og sunn mat, og halvparten vil gjerne spise tare.

Timingen for introduksjon av makroalger i mat, kjente og nye retter og andre produkter er nå, og etterspørselen etter high end fast food, superfoods, vegansk, vegetarisk og organisk mat og konsumvarer med tare vokser raskt.

Det europeiske nettverket Seaweed for Europe mener at Europa i løpet av en tiårsperiode har et marked for algeprodukter på over 9 milliarder Euro, noe som kan gi 115.000 arbeidsplasser.

Det beste utgangspunktet

For å imøtekomme dette potensialet må den europeiske industrien levere 8 mill. tonn ferske makroalger.

Skal Norge ta en plass her? Det forventes av det landet som sannsynligvis har det aller beste utgangspunktet – lang kyst med rent, kaldt vann, høy kompetanse fra fiskeri og havbruk og fremdeles god plass.

Og det forventer vi av oss selv.

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no