Solvik-Olsen, som tidligere har signalisert at han var på vei ut av politikken, har altså ombestemt seg. Dermed har Jensen fått en kandidat som hun nok kan tenke seg overlate partiet til den dagen hun selv velger å gi seg.
Tidspunktet for når det skjer styrer Jensen selv. Hun har full kontroll i partiet, og det er ingen som per i dag vil utfordre henne som partileder. Det til tross for at det er krefter i Frp som er meget skeptiske til de mange kompromissene partiet må finne seg i for å være en del av Erna Solbergs regjering. Den delen av partiet vil nok ha Sylvi Listhaug som partilederen den dagen Jensen velger å gi seg.
Listhaug har neppe svekket sine aksjer etter at hun valgte å trekke seg fra stillingen som justisminister etter det famøse innlegget på Facebook. Ifølge Bergens Tidende har partiet fått hele 5000 nye medlemmer etter at Listhaug måtte gå. Det viser litt av den maktbasen hun har i Frp.
For under den tilsynelatende roen og harmonien som nå eksisterer i partiet, ligger det potensial for en opprivende strid. I synet på om Frp skal være et borgerlig regjeringsparti, eller et fristilt opposisjonsparti på høyre fløy som gjør innvandringsmotstand til sin hovedsak, ligger en konflikt med stor sprengkraft dersom den settes på spissen.
I tillegg til at Siv Jensen sikkert synes det fortsatt gir mening i å være partileder, er nok frykten for at denne konflikten kan blusse opp en del av forklaringen på at hun velger å ta to nye år som leder. For hun kunne gitt seg nå. Hun har tatt partiet inn i regjering og ledet det fram til et meget godt valg i 2017. Slik sett kunne hun gått av med flagget til topps.
Men hun velger å fortsette. Det kan skyldes at hun ikke er sikker på om Ketil Solvik-Olsen, Jon Georg Dale, eller kanskje også Tor Mikkel Wara, står sterkt nok til at de klarer forhindre at Sylvi Listhaug blir ny partileder.