Leder, lørdag 18. august:

Spennende krill-satsing fra sunnmørsredere

Herøy-reder Stig Remøy varsler fortsatt krillsatsing etter konkurs og tøffe tider i offshore supply.

Krill: Herøy-reder Stig Remøy er den som sammen med Aker BioMarine har vært lengst med i krillfisket fra norsk side. Nå er Remøy ute, men sier han nå skal bygge ny båt.  Foto: Nils Harald Ånstad

Kompetanse og et solid økonomisk fundament i ryggen er en forutsetning for å lykkes

Leder

Nå kaster også en gammel kjenning fra krillmiljøet, Nils Molnes, seg på. Vi vet ikke hva som blir utfallet av disse ambisjonene, men viljen til å satse er der. Det tar vi som et godt tegn.

Krillfiske er ikke helt som annet fiske. Den lille og ekstremt omega-3-rike reka går i stim i Sørishavet. Dermed er det også kun der, og i noen områder utenfor Japan, den kan fiskes i store kvanta. Området er ugjestmildt og det er svært langt til land.

Men det er også et krevende fiske sett fra et miljøperspektiv. Sørishavet er, sammen med blant andre Barentshavet, sett på som et av de biologisk mest produktive havområdene i verden. Krillen er helt avgjørende for kretsløpet i dette havområdet. Forvaltningen skjer i regi CCMLAR (The Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). Interessen rundt krillen var bakgrunnen for at dette forvaltningsorganet ble opprettet. Fisket regnes i dag som bærekraftig, og CCMLAR anslår at biomassen av Antarktisk krill i Sørishavet er på hele 400–500 millioner tonn.

Norske fiskerimyndigheter har til nå delt ut fire konsesjoner for krillfiske i Sørishavet. Dette utvides nå med to nye. Tre av konsesjonene er hos Aker BioMarine, mens den fjerde eies av Remøy-selskapet Rimfrost.

De politiske målsettingene med disse konsesjonene er et ønske om at norske fiskeriinteresser skal være til stede også i fiskerier utenfor de tradisjonelle områdene i Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet.

Den andre målsettingen var et spredt eierskap av disse konsesjonene. Altså at flere norske aktører kom inn i disse fiskeriene for å på den måten skaffe seg ny kompetanse.

Norsk fiskerinæring bør være med på en bærekraftig høsting av ressursene også i Sørishavet. Men dette er et fiskeri som ikke egner seg for alle. Kompetanse og et solid økonomisk fundament i ryggen er en forutsetning for å lykkes. Men det bør ikke hindre at myndighetene vektlegger tungt egne ambisjoner om et spredt eierskap til disse svært verdifulle fiskerettighetene.