Partiet nesten en av fem svensker ga sin stemme til under søndagens Riksdagsvalg.

I svensk politikk snakker en om to blokker. En rødgrønn blokk og en borgerlig blokk. De to blokkene opptrer som at landets tredje største parti ikke eksisterer. Der har svensk politikk et problem.

Det er fullt mulig å skjønne at de andre partiene har store problemer med å forholde seg til Sverigedemokraterna. Å sammenligne partiet med vårt eget Fremskrittsparti blir feil. Frp oppsto som et opprør mot offentlige reguleringer og høyt skattetrykk. SD har sin røtter fra brunskjorter og nazisympatisører.

Frp brukte mer enn 40 år på å komme i regjering, mens SD nå skal inn i sin andre periode i Riksdagen.

Sammenligningen med Frp er derfor ikke særlig relevant.

Men det forhindrer ikke at den svenske politiske eliten på en eller annen måte blir nødt til å forholde seg til Jimmie Åkesson og hans parti. Til nå har lederne i de etablerte partiene håpet at ved å ignorerer dem, så ville SD forsvinne.

Søndagens valg viste at det ikke kommer til å skje. Sverige-demokraterna er blitt en maktfaktor de andre partiene ikke kommer utenom. Like det eller ei.

Det kan ennå gå mange uker før vi får svar på hvem som blir statsminister i Sverige. Socialdemokraterna gjorde i historisk perspektiv ett av sine aller dårligste valg. Men målt mot stemningen i valgkampen og resultatene på målingene før valget, er resultatet til å leve med for partiet.

Det samme gjelder også til en viss grad for Moderaterna. De lyktes med å bli større en Sverigedemokraterna, det i seg selv var uhyre viktig for Sveriges svar på Høyre. Det kan da også ende med at Moderaterna-leder Ulf Kristersson blir den som tar over etter Stefan Löfven.

Det som skjer i Sverige er det samme som har skjedd i flere andre vestlige demokratier. Befolkningen splittes og vi får polarisering der ytterpartiene vinner, og de gamle makt-partiene taper.

At SD har endret svensk politikk, er det ingen tvil om.

Det krever politisk klokskap å håndtere en slik situasjon.

Å lukke øynene og håpe det går over, tror vi er en er en farlig metode å møte det med.