Eksporten av norsk sjømat manglet bare en fattig milliard på å passere den «magiske» 100-milliardgrensen i fjor. Veksten har vært eventyrlig de siste tiårene. Bare siden tusenårsskiftet er fiskeeksporten mangedoblet, drevet av både økt volum og stigende priser.

Vi er verdens nest største produsent av oppdrettet laks og en ledende fiskerinasjon. I fjor ble det landet fisk til en samla verdi på 20 milliarder fra norske fiskefartøyer. Med det har norske fiskere igjen satt ny rekord. Veksten i fangstverdi har vært på nær åtte milliarder på ti år.

Slik har pila pekt jevnt oppover i lang tid, og slik kan det fortsette – om vi steller oss rett. Marine næringer har fremdeles et stort vekstpotensial. Vi er allerede i dag en av verdens fremste sjømatnasjoner, og vi har alle muligheter til å legge oss helt i tet. Men da må vi løfte sammen.

Norges velstand og våre velferdsgoder er uløselig knyttet til våre naturressurser. Ressursene fra havet har alltid vært en bærebjelke i norsk økonomi. I dag er oljeøkonomien helt dominerende, men det er en ressurs som tar slutt en dag.

Derfor må vi satse mer på andre næringer. Det holder ikke å putte oljekroner på sparegrisen. Vi må sikre oss andre bein å stå på. Minst ett av de beina må stå i dypt vann.

Verdiskapinga i de marine næringene er spådd å kunne passere 500 milliarder i løpet av 30 år. Det viser at der er store uutnyttede muligheter. Slikt kommer imidlertid ikke av seg sjøl. Det må aktiv innsats til, ikke bare fra næringa sjøl. Næringsliv, myndigheter og forskerne må dra lasset sammen.