Innføring av nye regler «over natta» ville bety tapte inntekter som det ikke ble gitt tid til å kompensere for. For arbeidsgiverne førte de nye reglene til at de på kort varsel fikk et mer komplisert system for rapportering å hanskes med.

Regjeringen har lyttet til protestene. Det er fornuftig. Det betyr ikke at det er fritt fram for å erstatte lønn med frynsegoder. Sjølsagt skal hovedregelen være at betalingen for arbeidet skal komme over lønnskonto og skatteseddel, men det er lov til å bruke hodet og være litt fleksible.

Å hindre at en kinoansatt får slippe gratis inn på kino er ikke der man bør starte om man vil rydde opp i skattesystemet. At en bussjåfør får gratis månedskort, er også et gode som innen rimelighetens grenser bør tillates skattefritt. Vil man absolutt dette til livs, så bør i alle fall et minstekrav være at man bruker tid på å klargjøre konsekvensene.

En slik konsekvens er at arbeidsgiver får en langt mer omfattende rapporteringsplikt, og skattemyndighetene får en tilsvarende økt kontrolloppgave. Da er det grunn til å spørre seg om gevinsten står i forhold til innsatsen.

At dette forslaget førte til ramaskrik, burde det ikke være vanskelig å forutse. Det er underlig at statsminister Erna Solberg (H) lot dette gå så langt før forslaget ble satt i revers.

En regjering som vil senke skattetrykket og samtidig gi mer velferd for hver skattekrone, burde ha tenkt seg om før de la en større skattebyrde på yrkesgrupper som er blant de lavest lønte. Er målet å tette skattehull, finnes det langt smartere steder å begynne. Når vi samtidig har rapporter som forteller at ulikhetene i samfunnet øker, kunne det kanskje være en tanke å begynne på toppen av pyramiden.