Partiet Høyre har også grunn til å være fornøyd. Med Erna Solberg ved roret, har partiet lagt seg på et rimelig stabilt nivå i oppslutning, samtidig som Arbeiderpartiet fortsatt sliter. De to er langt på veg jevnstore på målingene.
Fram mot valget i høst er ikke det et dårlig utgangspunkt, sjøl om partiet ikke ligger så veldig langt over det som ble regnet som et nederlag i 2015. «Man måste jo jämföra», heter det i «Mitt liv som hund». Det klarer også høyrefolk. En reprise av brakseieren fra 2013 er det ingen som krever.
Slik kunne det gått om det var valg i dag Har ambisjoner om at Ålesund på nytt skal bli en blå by
Hun vinner mest på å være traust, solid og faktabasert, og holdt seg til kjente linjer om kunnskap, oppvekst, næringslivets rammevilkår og omstilling. Partiet står heller ikke på tå hev i forventning om noen ny retning eller vekkelse. Her holder det i lange baner med stø kurs og høflig applaus.
Slik står det gjerne til i et parti med stor sjøltillit. Og med firepartiregjeringen i boks, er den sjøltilliten styrket. Partiets problem er at det langt fra er sikkert denne firkløveren betyr lykke på lang sikt.
Både Venstre og KrF strever med å komme over sperregrensen, og har hatt sine heftige lederdebatter. Frp er forskånet fra det siste, men slites også med uro og dårlige målinger. Dette er også et problem for Erna Solberg og Høyre.
Går regjeringspartnerne på en stjernesmell til høsten, er det knapt nok en mager trøst for Høyre å vinne tilbake tapte blå byer. Da kan også regjeringsskuta begynne å flyte tungt i vannet, og det kan bli kamp om kursen. Høyre kan altså ikke bare tenke på seg sjøl i valgkampen, men bli nødt til å gi fra seg rampelys og seire. Det kan bli et kostbart dilemma.