Ingen annen enkelt dag vært så avgjørende for Europas frie demokratier. Ingen annen enkelt dag står som et like sterkt symbol for kampen mot totalitære krefters jerngrep.

I dag er det 75 år siden D-dagen, dagen da allierte styrker gikk i land på Normandies strender. Tusenvis av unge soldater ofret livet i operasjonen som åpnet vegen mot Berlin fra vest, og bidro til det nazistiske regimets fall et knapt år etterpå. De ofret alt for at menn og kvinner de aldri hadde møtt, skulle få leve sine liv i frihet.

De døde i kamp mot et regime og en ideologi som delte mennesker inn i "oss og dem", som satte seg sjøl over andre og undertrykket, forfulgte, ydmyket og utryddet mennesker med en annen politisk overbevisning, en annen tro eller et annet etnisk opphav. De døde i kamp mot et regime som næret seg av hat.

Den høytidelige minnemarkeringen av 75-årsdagen etter D-dagen startet i Portsmouth i går, og fortsetter i Normandie i dag. Statsledere fra en rekke land deltar, blant annet fra Canada, USA og Storbritannia, de tre landene som stod i spissen for den allierte landgangen. I Frankrike er president Emmanuel Macron også vert for forbundskansler Angela Merkel. Norge var representert i Portsmouth ved statsminister Erna Solberg i går og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Normandie i dag.

D-dagen førte ikke aleine til seier over naziregimet, sjøl om den hadde stor betydning som et vendepunkt i krigens gang. Ofre som ble gjort på andre slagmarker, i sabotasjeaksjoner, i illegalt arbeid, sivil motstand og annen kamp mot nazismen har på sitt vis like stor verdi.

For ettertiden har imidlertid D-dagen og nazismens utryddelsesleire blitt stående som særlig sterke symboler. Leire som Auschwitz og Birkenau viser på det mest grufulle vis ondskapen i nazismens ideologi. D-dagen forteller om de som stod opp mot grusomhetene, om betydningen av samhold mellom nasjoner og om en nesten ufattelig offervilje. Samtidig står fortellingene fra Normandies strender som krigens skrekkbilder, og viser slik fredens uendelige verdi.

Disse symbolene må vi fortsatt holde levende. Tidsvitnene blir stadig færre. Under årets markering deltok rundt 300 veteraner, fra norsk side en eneste. Snart er ingen tilbake. I en verden der totalitære regimer og tankegods igjen er i frammarsj, er derfor markeringen av D-dagen en svært viktig markering.