Leder

«Mer å hente fra norske åkrer»

Fra egen jord: Landbruksminister Olaug Bollestad ønsker at norske bønder skal ta en større del av veksten i forbruket av frukt og grønsaker. Da må det satses mer.   Foto: NTB Scanpix

I dagligvarebutikken oppfører vi oss som når vi er forbrukere ellers

Leder

Vi spiser stadig mer frukt og grønt, og det er et mål at vi skal gjøre enda mer av det. Man trenger ikke å være veganer for å forstå at det er lurt. Av hensyn til både folkehelsa og klimaet er det fornuftig. Enda smartere hadde det vært om vi produserte mer av grønnsakene på egen jord.

Bak veksten i forbruket ligger en enorm importvekst. Vi produserer nå bare halvparten av grønnsakene og seks prosent av frukten vi spiser. Skal vi få en stor endring på dette, holder det ikke bare ønske den.


Slutt for den siste torgselgeren:

Tomat-Grytten: – Jeg savner det fryktelig

Nå og da selges det fortsatt jordbær på Kiperviktorget. En gang i blant blomster. Ellers har matbodene med med forskjellig internasjonal mat tatt over for den tradisjonelle torghandelen.


Denne uka var landbruksminister Olaug Bollestad på gulrothøsting hos en bonde i hjemfylket Rogaland. Her slo hun et slag for at nordmenn må kjøpe mer norske grøntvarer. Regjeringens mål er 20 prosent vekst i forbruket innen 2021.


Enighet i jordbruksoppgjøret: Gir KrF æren for inntektshopp

Inntektsforskjellene mellom bønder og andre går ned for første gang siden 2013. Bondeorganisasjonene sier de merker at KrF sitter i regjering.


Store deler av den veksten bør komme fra norske bønder. Det vil gi økt verdiskaping og flere norske arbeidsplasser. Samtidig gir det mindre klimautslipp enn mat som må transporteres langt. Vårt klima gjør også at vi kan klare oss med mindre sprøytemidler enn i mange andre land.

Landbruksministeren ber forbrukerne om å være bevisste på å handle norske varer. Det er en oppfordring mange gjerne følger, men sjelden av pur patriotisme. Det holder ikke å fortelle forbrukerne at varene er norske. I dagligvarebutikken oppfører vi oss som når vi er forbrukere ellers.


Ingen nedgang i salget av svinekjøtt

Norgesgruppen har ikke opplevd fall i salget av svinekjøtt etter NRK-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» som ble sendt i juni, skriver VG.


Da ser vi på pris, kvalitet og forlanger et godt utvalg og store valgmuligheter. Norge har et kjølig klima, en kort vekstsesong og et høyt kostnadsnivå. Det gjør det krevende å møte disse markedskravene, men ikke umulig.

Norsk landbruk har de siste tiårene vist stor evne til omstilling. Dette viser igjen i mangfoldet av norske varer i butikkhyllene. Både industrien og lokalmatprodusenter har bidratt til dette. Skal norske frukt- og grønnsaksbønder ta en større del av sitt marked, må dette videreføres og styrkes.

Norsk landbruk har sine konkurransefortrinn. De må utnyttes. Samtidig må landbruket og myndighetene sammen løfte innovasjonsgraden. Ny teknologi, nye sorter og nye produksjonsmetoder vil styrke norsk landbruk mer enn et skjerpet tollvern noen gang kan gjøre.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder