Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal hadde et rødgrønt flertall nesten nede i lomma, men valgte det bort for å få beholde fylkesordføreren. I stedet for å gi fra seg fylkesordføreren til valgets vinner, Senterpartiet, valgte valgets største taper å gå til Frp, droppe politikken og sikre seg vervet.

Kampen om makta i Møre og Romsdal endte opp i en rein kamp om posisjoner. I stedet for en politisk avtale om samarbeid, har vi endt opp med et fylkesting uten forpliktende politiske avtaler. Regninga for den handelen kan bli høy i den økonomiske spagaten Møre og Romsdal står i.

Bare i neste års budsjett skal det kuttes 112 millioner kroner. Ap har lovt at ikke en eneste fylkeskommunalt ansatt skal sies opp. Frp har lovt kutt i fylkesadministrasjonen. «Do the math!»

Fylkestingets to største partier er Ap og Sp. De er nøyaktig like store, sjøl om 275 stemmer til slutt skilte dem i Aps favør. Til sammen har de 18 mandater. Ni hver, verken mer eller mindre. Med MDG, Rødt og SV sine mandater ville de hatt 24 mandater og flertall etter at SV i fintellingen av stemmer vant sitt tredje.

Slik situasjonen var valgnatta måtte de ha støtte. Det hadde de i Venstre og KrF. Men Arbeiderpartiet tviholdt på at de var størst målt i stemmer, og nektet å gi fra seg fylkesordføreren. Sp marsjerte ut sammen med sine sentrumsvenner og gikk til Høyre.

Ap svarte med å gå til Frp og dele kaka med dem, fogderilistene, MDG og Pensjonistpartiet.

Det er helt umulig å forklare dette med noe annet enn at Tove Lise Torve (Ap) måtte bli fylkesordfører for enhver pris. Om hun ikke kunne bli det, valgte nemlig Arbeiderpartiet bort muligheten til å bygge styringen av fylket på en politisk plattform med et rødgrønt flertall med støtte fra sentrum.

Velgerne i Møre og Romsdal gikk til venstre og til Senterpartiet. Framfor å lytte til velgernes dom, valgte et Arbeiderparti i krise å gå til den eneste vinneren på høyresida, Frp, for å få fylkesordføreren.

Nå må Torve styre fra sak til sak, og søke støtte som om hun ledet en mindretallsregjering. Om hun tror at Frp har tenkt å leke støtteparti, tar hun feil. Om hun tror at Senterpartiet vil leke støtteparti, tar hun feil.

I motsetning til en statsminister som lever på mindretallets nåde, så har hun ingen oljepenger å kjøpe seg venner med. Når vi ser hvordan Arbeiderpartiet har manøvrert i fylkestingsvalget, forstår vi litt mer hvorfor partiet er inne i en dyp krise.