Nå trenger vi et nøkternt statsbudsjett, men det betyr ikke at det må være kjedelig. Tvert imot bør det gnistre av budsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram i dag, både der det kuttes og der det satses.

Økonomien trenger altså ikke en stat som dytter på bak for at den skal holde farten. Staten må tvert imot holde igjen for ikke å skape press i økonomien. Stramme tøyler må til. Det vil smerte for noen, men gir også muligheter.

Vi må benytte dette vinduet i norsk økonomi til å omstille, for alt det er verdt. Vi må kutte i offentlig sektor, men det må kuttes klokt. Vi må skjerme viktige velferdstjenester og særlig sårbare grupper, samtidig som vi effektiviserer og legger til rette for videre jobbvekst. Flertallet av de nye jobbene må imidlertid komme i privat sektor.

Bærekraft er framtidas konkurransekraft, og budsjettet må vise at alt snakket om «det grønne skiftet» og «havrommet» blir mer enn bare snakk. Vi må satse der vi har særlige konkurransefortrinn, og da kommer vi ikke utenom de maritime og marine næringene.

Vi må satse på forskning, kunnskap, utdanning og teknologiutvikling, og ta tak i disse utfordringene. Vi må bruke skatte- og avgiftspolitikken målretta inn i omstillinga. Vi må investere til inntekts ervervelse og kutte i utgifter som først og fremst er til utgifts ervervelse.

Så langt har regjeringen vært litt for glad i ostehøvelen når den har forsøkt å kutte. Den er en smart oppfinnelse, men ikke et kirurgisk instrument. Nå bør regjeringen finne fram skalpellen, slik at kuttene treffer bedre. Det vil gi større handlingsrom for å gi gass der det trengs.