Sunnmørsposten mener:

«Når fattigdom ikke helbreder»

Vil lytte: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen vil lytte til de som er rammet av innstrammingen i AAP-ordningen  Foto: NTB Scanpix

Leder

Når det viser seg at folk likevel ikke ble friskere av å bli fattigere, så er det smart å spørre hvorfor. Arbeids- og sosialministeren sier til Dagsavisen at han vil gjøre nettopp det, og vil lytte til de som ble rammet av innstrammingen i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP).

Det er flott og ikke et øyeblikk for tidlig.

Innstramminga av AAP-ordninga har nå fått virke i nøyaktig to år. Tallet på mottakere av denne stønaden har gått ned, mest det første året. Nå ser det ut til å flate litt ut.

Ved årsskiftet gikk knapt 115.000 personer på AAP-ordningen. Det er i overkant av 9.000 færre enn året før.


Færre får arbeidsavklaringspenger

Ved utgangen av desember 2019 fikk 114.900 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er 9.100 færre enn til samme tid året før.


Det betyr ikke at problemene disse hadde, er blitt løst. De er bare ute av statistikken.

Målet med innstrammingen var å få flere tilbake i jobb raskere. Undersøkelser som er gjort så langt, gir ikke noe klart og entydig svar på om dette er effekten.

Rett nok er sannsynligheten for å gå fra AAP til jobb økt. Ingen kan likevel si sikkert at det skyldes regelendringene. Et bedre jobbmarked kan være en vel så viktig årsak. Dessuten vil en økt utfasing fra ordningen føre til at alle varianter øker. I NAVs statistikker betyr «jobb» heller ikke at det er hovedkilden til livsoppholdet. Det er nok å være registrert med fire timer i uka.


Aldri har andelen uføretrygdede kvinner vært større

Andelen uføretrygdede kvinner utgjør 12,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Aldri har andelen vært høyere, ifølge Nav.


En stor andel som har falt ut av AAP, har også gått over på uføretrygd. Sannsynligheten for å gjøre det har aldri tidligere vært så høy. For enkelte kan det være avklaringen som gir nødvendig forutsigbarhet. I så fall er det en positiv effekt, men bedre hjelp til å komme i jobb, er det ikke.

Så gjenstår de som går over på ny periode med AAP, går over på sosialhjelp eller blir stående uten inntekt. Sannsynligheten for det siste har aldri vært høyere noen gang siden AAP-ordningen ble innført, viser NAVs egne rapporter.

Når arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen forsvarer innstrammingen, bør det begrunnes bedre enn med å si at den gamle ordningen ikke fungerte. En endring som ikke gir forbedring, er meningsløs, samme hvor elendig det var før.


Isaksen: Sats på dem som ikke har A4-bakgrunn

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha flere som ikke er A4, i arbeid. Mandag holder regjeringen møte om et inkluderende arbeidsliv.


Drøyt 50.000 av dem som i dag mottar AAP, har nedsatt arbeidsevne på grunn av psykiske lidelser og noe i overkant av 33.000 på grunn av muskel- og skjelettlidelser.

Mange av disse kan komme i jobb med bedre helsehjelp, omskolering, arbeidstrening, kompetanseheving, tilrettelegging i arbeidslivet eller tilsvarende tiltak. Det er her man må sette inn innsatsen.

Ingen blir bedre rustet til arbeidslivet av å miste retten til et anstendig liv.