Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, bruker kynisk flyktninger og migranter som våpen for å presse gjennom sine interesser. Tusenvis av fortvilte mennesker er nå i grenseområdene til Hellas eller på veg dit med tyrkiske myndigheters hjelp og velsignelse.

En ny humanitær katastrofe kan være under oppseiling på terskelen til Europa.

Ett av den tyrkiske presidentens mål skal være å presse fram støtte til landets krigføring i Syria. En slik handling fra en av våre Nato-allierte kan vi ikke akseptere.

I snart fire år har en avtale mellom Tyrkia og EU sørget for å holde antallet migranter og flyktninger til Europa lavt. Ifølge avtalen kan de som ikke har behov for beskyttelse i EU kunne sendes i retur til Tyrkia.

Motytelsen fra EU har vært økonomisk støtte til kostnadene Tyrkia har med flyktningene.

Som nærmeste naboland til Syria har landet tatt imot over 3,5 millioner flyktninger bare derifra. I tillegg er svært mange migranter og flyktninger fra andre land strandet i Tyrkia i forsøket på å nå Europa.

Erdogan har lenge beskyldt EU for å ikke holde sin del av avtalen. Nå gjør han altså alvor av trusselen om å åpne portene mot Europa igjen.

Det skjer etter at flyktningstrømmen fra Syria igjen har økt som følge av uroen i den syriske Idlib-provinsen, der tyrkiske styrker og opprørsstyrker kjemper mot Assad-regimets russiskstøttede styrker. Det er imidlertid ikke disse flyktningene som nå står på grensen til Hellas, men flyktninger og migranter som har oppholdt seg lenge i Tyrkia.

Den tyrkiske beslutningen har likevel nær sammenheng med landets offensiv i Idlib-provinsen. I slutten av forrige uke ble Tyrkia påført store tap i et angrep her, et angrep som både Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og flere europeiske ledere, har fordømt.

Erdogan er imidlertid ikke fornøyd med ord. Han ønsker nå å tvinge EU og Nato til å trappe opp støtten til landets offensiv. Av gode grunner vegrer både Nato, USA og EU seg mot å bidra til at denne konflikten eskalerer.

Syrias tragiske skjebne trenger all vår oppmerksomhet, først og fremst for å få slutt på det syriske folkets lidelser. En løsning på situasjonen i Idlib-provinsen er nå det mest akutte, men en militær opptrapping med støtte fra Nato kan ikke være en del av denne.

Erdogans forsøk på å presse sine allierte med å åpne portene for flyktninger og migranter, må bestemt avvises.