En høyst spesiell stortingssesjon er ferdig. Sist fredag var siste dag før sommeren med ordinære møter i Stortinget. Koronaviruset skapte denne våren politisk unntakstilstand, men til høsten starter den lange valgkampen.

Da koronapandemien traff oss i mars og landet ble stengt ned, viste partiene på Stortinget fram det som er en stor styrke i det norske demokratiet. I en krise samler en seg bak regjeringen, og legger begrensninger på de partipolitiske markeringene. Regjeringen fikk betydelige fullmakter, samtidig som at Stortinget jobbet uhyre effektivt med å få satt tiltak ut i livet.

Etter hvert som krisepakkene kom på bordet, tok Stortinget en mer aktiv rolle og det ble flere ganger skapt overraskende flertall der Frp gikk sammen med SV, Sp og Ap og ble et viktig korrektiv til regjeringen.

Men den politiske borgfreden og de nyslåtte alliansene mellom Frp og venstresiden er nok glemt når Stortinget til høsten samler seg for å vedta neste års budsjett. Gitt at koronasituasjonen fortsatt er under kontroll, vil vi nok da se at den lange valgkampen fram mot valget i 2021 er i gang for fullt.

Det vil skje samtidig med at regjeringen og finansminister Jan Tore Sanner gradvis skal avvikle en rekke av de kostbare krisetiltakene som er blitt innført gjennom våren. Kombinasjonen av at regjeringen ikke har flertall i Stortinget, og at neste års valg rykker stadig nærmere, gjør at det kan komme til å bli en svært krevende øvelse for regjeringen å skaffe flertall for budsjettet. Vi blir ikke overrasket om vi i løpet av høstens budsjettbehandling opplever at Erna Solberg blir tvunget til å legge sitt første kabinettsspørsmål på Stortingets talerstol.

Det kan bli en test på hvor langt Fremskrittspartiet er villig til å strekke seg.

Snittet av meningsmålingene denne våren viser at Høyre som parti og Erna Solberg som statsminister har styrket sin posisjon. Den politiske gevinstene av hvordan vi så langt har håndtert koronakrisen ser ut til å havne hos Høyre i sin helhet. Det ser ut til å gi partiet posisjonen som det fremste styringspartiet. Det er et betydelig problem for Ap som historisk har hatt den rollen.

Samtidig ser vi at viktige støtteparti for både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg ligger rett ved, og til dels klart under, sperregrensen for direktemandat. Det betyr at det er høye skuldre i mange parti. Det er mye som ligger i potten under neste års valg.

Det vil vi fort komme til å merke når Stortinget samler seg igjen til høsten.