Sunnmørsposten mener:

Ikke bare grunn til å feire kraftprisen

Billig: Kraftprisen i Norge er historisk lav, til glede for de fleste forbrukere, men til bekymring for kraftselskapene og deres eiere.   Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Leder

Prisen på elektrisk kraft er historisk lav. En mild vinter med lavt forbruk, store snømengder i fjellet og en nedkjølt korona-økonomi er de viktigste årsakene.

For de fleste av oss merkes dette ved at strømregninga spiser litt mindre av husholdningsbudsjettet.

Men som så ofte ellers: Etter den søte kløe …

Kraftprisen de siste ukene har ligget på rundt 1,5 øre per kilowattime i store deler av landet. Ved enkelttilfeller har den til og med vært negativ, dog kun i korte perioder.


Negativ strømpris for første gang i historien

Natt til mandag kostet 1 kilowattime strøm minus 0,1 øre, noe som aldri har skjedd før her i landet. Bakgrunnen er mye vind og nedbør.


Utsiktene framover tyder på at forbrukerne vil bli tilgodesett med lave strømpriser ennå en stund. Analytikere spår en snittpris på rundt 20 øre per kilowattime i årets siste tre måneder, og den kan holde seg lav videre utover vinteren.

De som kan feire dette er husholdningene og den delen av industrien som kjøper kraft til markedspris.

Hos kraftprodusentene sitter imidlertid champagnekorkene temmelig faste. Her kan det komme til å gå mot et svært svakt år økonomisk. Flere kraftselskaper har tapt penger på kraftproduksjonen i perioder. Tussa Kraft var blant dem som gikk i minus på denne i årets fire første måneder. Og de er ikke alene. En rekke selskaper har varslet kraftig resultatfall for 2020.


Kronikk:

«Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker»

Mens vindkraft løftes frem som Norges fremste løsning på ny fornybar energiproduksjon, ligger en langt mer miljøvennlig løsning i en skuff og støver ned.


Det betyr mindre overskudd, og det gir mindre penger til utbytte og egenkapital.

Og hvem er det som regninga for det?

Jo, i svært stor grad mange av de forbrukerne som feirer lav kraftpris – i alle fall de som bor i en kommune som eier kraftaksjer, og de er det mange av.

Svake resultater betyr at eierne ikke kan grave like dypt etter utbytte på sine aksjer. For mange kommuner som budsjetterer med betydelige inntekter fra kraftaksjene betyr det at de må kutte i sine utgifter. Det kan ramme de kommunale tjenestene.


– Tussa-striden er løyst

Striden mellom aksjonærane og styret i Tussa Kraft AS er løyst. Det vert fullt utbyte i 2020, men på sikt må aksjonærane redusere utbytet frå 60 til 50 prosent av overskot etter skatt.


Oslo kommune er en av storeierne i norsk kraftbransje, og går alene glipp av over 750 millioner kroner i utbytte i år. Lokalt på Nordvestlandet er flere kommuner storeiere i selskaper som Tafjord Kraft, Tussa Kraft og Istad Kraft.

Så ser vi eksempler på at kommuner velger å skvise sitronen også i svake år. I selskaper med solid egenkapital vil det selvsagt være forsvarlig, men det betyr ikke at det er lurt. Kraftselskapene trenger solid egenkapital for å effektivisere produksjonen i dagens anlegg.

Bare slik kan de forsyne oss med mer fornybar energi uten å måtte ty til nye naturinngrep. Skal de samtidig by på solide bidrag til kommunekassene, er ikke dagens lave strømpris så mye å feire for noen av oss.


Tussa Kraft:

Må gjere store investeringar

Tussa Kraft må gjere investeringar i breidband, kraftverk og det elektriske nettet, seier Tussa-direktør Elling Dybdal.