Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er ikke nådig mot Nasjonal Transportplan (NTP), en plan han selv er ansvarlig for å styre etter. Nå varsler han kutt, strammere tøyler og et trangere nåløye.

Det kan få store konsekvenser for tunge prosjekter på veg og bane, blant annet ferjefri E39.

I tillegg varsler han en dreining av investeringene som kan gjøre det vanskeligere for distriktene å få sin del av samferdselskaka.

Dagens Nasjonal transportplan ble feiret med brask og bram da den ble lagt fram av Ketil Solvik-Olsen (Frp) i valgåret 2017. Dette var vegpartiet Frp sin store triumf. 1.000 milliarder skulle brukes på samferdsel de neste 12 årene.

Sammen med regjeringspartiene og Venstre dro også KrF landet rundt for å forkynne det glade budskap. Aldri tidligere hadde listen vært lagt så høyt.

Tre år er gått. I et intervju i Aftenposten tar Hareide, som nå er ansvarlig statsråd, et generaloppgjør med ambisjonene i planen. Han sier rett ut at den er urealistisk, at den var det også i 2017 og at han selv har bidratt til å skape urealistiske forventninger.

Alt da Stortinget vedtok planen manglet det 130 milliarder, og kostnadene på mange prosjekter bare har eskalert etter dette.

Det er oppsiktsvekkende at en ansvarlig statsråd, som nettopp har vært rundt i landet for å få innspill til rulleringen av NTP, nå sier at han ikke kan forholde seg til den.

Nå skal fagetatene settes til å krympe kostnader og planer. Prosjekter som ligger litt fram i tid, risikerer å bli lempet ut av NTP. Prosjekter som i dag er «trygge», kan bli utsatt og terskelen for å sette i gang nye prosjekter blir høyere.

Samtidig skjeler Regjeringen til svenskenes modell for samferdselsutbygging. Den forutsetter større grad av lokal enighet, mer vekt på samfunnsøkonomisk nytte og større makt til fagetatene, som Trafikverket.

Ikke noe av dette er godt nytt for Møre og Romsdal eller andre deler av Distrikts-Norge.

En svensk modell betyr større satsing på sentrale strøk der investeringene har størst kost-nytte-verdi. Når det i Møre og Romsdal også fortsatt er lokal strid om hvor E39 skal krysse Romsdalsfjorden, er det heller ikke noe pluss.

I tillegg ligger dette prosjektet i siste del av planperioden, og ligger derfor lagelig til for en utsettelse.

Møre og Romsdal har lenge ligget i bakleksa når det gjelder store, viktige vegprosjekter. Signalene fra Hareide gir ikke stort håp om at det blir noe bedre når NTP skal rulleres neste år.

Status for åtte år med rekordsatsing på vegbygging kan for Møre og Romsdal sin del ende opp i to krabbefelt. Ett opp Ørskogfjellet og ett i Romsdalen. Det er med respekt å melde ikke mye å skrive hjem om.