Norges skarpe reaksjon etter dataangrepet på Stortinget i sommer er ikke bare viktig, den er helt nødvendig. Angrepet mot Stortinget er en trussel mot vitale, nasjonale sikkerhetsinteresser og utfordrer vår suverenitet.

Samtidig er dette også et angrep vårt demokrati og våre fremste folkevalgte.

Reaksjonen må stå i forhold til dette.

Russland har de senere årene hatt en betydelig opptrapping av sine cyberoperasjoner verden over. Mest kjent er kanskje forsøkene på å påvirke demokratiske valg, blant annet det amerikanske presidentvalget i 2016.

I tillegg står russerne også bak et økende antall dataangrep eller hacking av folkevalgte, myndigheter og bedrifter. De umiddelbare målene kan være å rekognosere og å hente ut informasjon eller å kartlegge og teste sikkerhet, sårbarhet og kommandoevner.

I tillegg kan de i enkelttilfeller rett og slett ha som motiv å vise muskler.

Slike angrep blir utført både av statlige aktører og av grupper som opptrer som «cyber-militser». Operasjonene inngår normalt i en tydelig strategi for å støtte landets utenrikspolitikk og geopolitiske ambisjoner, og står svært ofte i en bredere politisk sammenheng.

Da Utenriksdepartementet tirsdag valgte å gå offentlig ut og navngi Russland som ansvarlig for dataangrepet på Stortinget, betyr det at regjeringen mener å ha gode bevis eller indikasjoner på hvem som står bak.

Angrepet kan potensielt ha gitt russerne tilgang på sensitiv informasjon som ikke måtte komme på avveie. Dette kan være informasjon både om enkeltrepresentanter, deres nettverk og kontakter og saker de arbeider med. Dette er informasjon som kan ha stor verdi for en angriper og som det er tilsvarende viktig å beskytte.

Dette er nok et eksempel på hvordan digitaliseringen har gjort oss sårbare for nye typer angrep. Fremmede makter trenger ikke lenger å ha «boots on the ground» for å utfordre vår suverenitet, drive spionasje eller utføre skadelige angrep.

Brudd på et lands suverenitet i online-verdenen er både enklere og mindre risikabelt, men kan likevel ha stort skadepotensial.

I en slik situasjon er det derfor nødvendig å handle, sette foten ned og gjøre det klart at Norge ikke finner seg i slike krenkelser, slik vi også ville ha gjort det for eksempel ved krenkelser av vårt luftrom. Samtidig må vi sammen med våre allierte trappe opp vårt digitale forsvar, slik at vi sikrer vitale interesser og infrastruktur enda bedre.

For en ting er sikkert: Fremmede makter som Russland, Kina og Iran trapper opp sin kapasitet på den digitale slagmarken.