Sunnmørsposten mener:

«Korona-trøttheten kan koste oss dyrt»

Karantene-brudd: Helsedirektør Bjørn Guldvog opplyste på regjeringens koronapressekonferanse onsdag ettermiddag at det meste av importsmitten skyldes brudd på karantenereglene.   Foto: Jil Yngland / NTB

Leder

Vi kan ikke tillate oss å la korona-trøttheten sige inn over oss og la være å følge råd og restriksjoner som skal hindre ny smitteoppblomstring. Det vil koste oss dyrt.

Verst er det sjølsagt konsekvensene for liv og helse.

Flere vil da bli alvorlig sjuke og flere vil komme til å dø. Nye restriksjoner vil også føre til at eldre og andre som bor på institusjoner, igjen må lide under isolasjon og ensomhet uten besøk fra sine nære.


Høie om å oppgi tullenavn på utesteder: – Slutt med det!

I Trondheim har flere gjester på utesteder oppgitt kallenavn når de registrerer seg på utesteder. Nå får de refs av helseminister Bent Høie.


Utsiktene til at vi kan havne i en slik situasjon burde være nok til at vi skulle skjerpe oss. Likevel ser vi flere smitteutbrudd i det siste som skyldes at vi lar være å følge råd og regler. Det handler ikke bare om «cavakvelder» i tettpakka barer eller hurtigruter og pensjonistbusser på smittevern-villspor.

Under onsdagens pressekonferanse kunne helsedirektør Bjørn Guldvog opplyse at mesteparten av importsmitten til Norge de siste månedene skyldes at folk med viten og vilje dropper karantenen etter reiser i «røde land». Justisminister Monica Mæland (H) sier at anmeldelser og straffeforfølgelser må vurderes.

Det bør være siste utveg.


Koronakrisa fører til konkursfrykt for handelsbedriftene

45 prosent av bedriftene innan handel har merka lågare etterspurnad dei siste vekene som følgje av koronakrisa, ifølgje ei undersøking. 1 av 10 fryktar konkurs.


Reglene er klare og lettfattelige. Det burde være lett å overholde dem. Som alltid er dette i hovedsak den enkeltes ansvar, både når det gjelder karanteneplikt og andre tilfeller der vi står i særlig risiko for å spre smitte. I tillegg bør også arbeidsgivere etablere klare regler og rutiner for medarbeidere hindre smittespredning på arbeidsplassen eller på arbeidsreiser.

I Europa ser vi nå at land etter land innfører nye og omfattende smitteverntiltak som følge av kraftig økning i smittetallene.


Belgia utsetter all ikke-akutt helsebehandling

For å håndtere en kraftig stigning i antallet koronatilfeller, kunngjorde Belgia at de kommer til å sette nesten all helsebehandling på vent.


I Belgia stenges alle barer og restauranter i fire uker. Tsjekkia vurderer full nasjonal lockdown, Irland innfører sitt høyeste nivå av koronarestriksjoner fra nå og i seks uker og Italia strammer tøylene for uteliv, festivaler og sport for å unngå ny nedstenging.

Norge er ikke der ennå, men om vi ikke klarer å få kontroll nå, kan vi få noe som ligner en reprise på korona-våren 2020.


Fortsatt lavt smittenivå i Norge

Smittespredningen i Norge er fortsatt på et relativt lav i Norge, selv om nivået har økt siden slutten av august, viser Folkehelseinstituttets (FHI) ukerapport.


Det vil også ha alvorlige økonomiske følger. Oppturen de siste månedene kan bli snudd til ny økonomisk nedtur. Noen av disse kostnadene får vi se over offentlige budsjetter i form av krisepakker, tapte inntekter og økte offentlige utgifter.

Andre vil vi se igjen på bedriftenes bunnlinjer, konkurstallene og arbeidsledigheten.

Vi har ennå ikke sett fasiten, men vi kan fortsatt påvirke utfallet.