Vi har avsluttet året med en rekordstor julehandel. Men pandemien kommer etter alle solemerker til å sette et tydelig fotavtrykk også på året som kommer.

Det høyst uvanlige året vi snart har lagt bak oss har gitt noen uvanlige utslag på norsk økonomi. Da regjeringen stengte ned landet 12. mars, fikk vi den bratteste nedgangen i norsk økonomi som noen gang er målt, og vi fikk den høyeste arbeidsledigheten i etterkrigstiden.

På den andre siden, da det nærmet seg sommeren og det gikk opp for folk at ferieturen til utlandet aldri ville bli noe av, startet et rekordsalg av båter, bobiler og turutstyr. Sportsforretningen ble nesten tømt for fjellsko, telt, hengekøyer og primuser.

Utover høsten kom smitten snikende tilbake og nye nedstenginger og restriksjoner ventet, men likevel avslutter vi året med en julehandel som ifølge er Virke ligger an til å bli opp mot 10 prosent høyere enn fjorårets.

På toppen av dette viser tall at sparing i fond aldri vært så stor som akkurat dette året.

At folk velger å spare i fond i stedet for bank er forståelig, da Norges Bank har varslet nullrente også for hele 2021. Det høres fint ut for de mange med store huslån, men det er et klart signal om at norsk økonomi også vil være sterkt preget av pandemien neste år.

Konjunkturbarometeret SpareBank1 Nordvest la fram i høst konkluderte med at stemningen i næringslivet hadde gått fra rekordstor pessimisme, til normal optimisme i løpet av en halvår. Likevel frykter 43 prosent av de 600 bedriftslederne i vårt område som ble spurt, at koronapandemien vil ha negative effekter også i 2021. Det synes det å være gode grunner for å frykte.

Regjeringen anslår i statsbudsjettet at arbeidsledigheten neste år vi komme helt ned mot 3,1 prosent. I sum er det med andre ord flere lysglimt som tyder på at norsk økonomi kan klare å hente seg inn igjen raskere enn en skulle tro.

Men det mangler ikke på mørke skyer rundt oss. Gitt de store problemene pandemien påfører våre viktigste handelspartnere i Europa, er det grunn til å frykte at de økonomiske ettervirkningen kan komme til å bli langvarige. Vi ser hvordan landene rundt Middelhavet, Tyskland, Frankrike og ikke minst Storbritannia, vår viktigste handelspartner, sliter med å håndtere pandemien.

Samtidig vil Stortinget og regjeringen på ett tidspunkt bli tvunget til å redusere omfanget på støttepakkene og stramme til oljepengebruken over offentlige budsjetter. Vi kan gå inn i 2021 med håp om bedre tider, men samtidig med en realisme som tilsier at det sannsynligvis vil ta tid før økonomien er tilbake der den var før pandemien.