Etter to ekstremt krevende år blir neste års statsbudsjett ett steg nærmere normalen, men heller ikke 2022 blir noe normalår. Jobben med å stabilisere skuta og dreie kursen er langt fra over.

Stilt overfor trusselen om langvarig høy arbeidsledighet er det krevende å samtidig ha full fart på omstillingen.

I tillegg må midlertidige krisetiltak reverseres og oljepengebruken tas kraftig ned.

Regjeringa var tirsdag samlet til årets første budsjettkonferanse i Hurdal. Til vanlig er dette den første forpostfektinga mellom statsrådene om hvem som skal få en større bit av kaka. Samtidig er det tida for å tegne det store bildet over utfordringene i økonomien.

I år blir det siste kanskje det viktigste.

Vaksinene gjør at vi har slutten av covid-pandemien i sikte. Rystelsene i verdensøkonomien må vi likevel leve med ennå en god stund. Pandemien er ikke slått ned før den er slått ned over alt.

I mange land sitter de økonomiske skadevirkningene hardere i enn for Norges del. Fallet i brutto nasjonalprodukt er større, tallet på arbeidsledige er flere og konkurstallene høyere. Samtidig har flere land som allerede hadde høy statsgjeld fått en tyngre gjeldsbyrde på skuldrene enn før korona-året 2020.

Statsbudsjettet for neste år må altså ta høyde for en verdensøkonomi i ulage, sjøl om den er på opptur. Nasjonalt må vi også regne med flere konkurser med tap av arbeidsplasser, etter at konkurstallene har vært unaturlig lave under korona-krisa.

I en slik situasjon blir hovedutfordringen å sørge for å få ned tallet på arbeidsledige før arbeidsledigheten biter seg fast på et for høyt nivå. Det kan ta lengre tid enn vi liker å se for oss.

I dag er mer enn 114.000 helt ledige. Regner vi med de delvis ledige bikker tallet 200.000. NAVs prognoser for neste år peker fortsatt mot en ledighet på 3 prosent i utgangen av neste år enn før koronakrisa.

Fortsatt er det på et uakseptabelt høyt nivå, og en prognose vi må ha ambisjoner om å slå. Sjøl om ledigheten i Norge er på bare det halve av snittet i eurosona, kan vi ikke slå oss til ro med dette.

I arbeidet med statsbudsjettet må regjeringen i de kommende månedene sette kampen mot arbeidsledigheten øverst på prioriteringslista. Samtidig som krisetiltakene trappes ned må det legges tilrette for omstilling og vekst, både for eksisterende bedrifter og nyetablerte.

Koronakrisa går kanskje mot slutten, men 2022 blir definitivt ikke noe hvileår.