Sunnmørsposten mener:

«Vi trenger et budsjett for jobbskaping»

Utfordrende: Statsminister Erna Solberg (H) ankommer regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen hotell for å starte arbeidet med et svært utfordrende budsjett for neste år.  Foto: NTB

Leder

Etter to ekstremt krevende år blir neste års statsbudsjett ett steg nærmere normalen, men heller ikke 2022 blir noe normalår. Jobben med å stabilisere skuta og dreie kursen er langt fra over.

Stilt overfor trusselen om langvarig høy arbeidsledighet er det krevende å samtidig ha full fart på omstillingen.

I tillegg må midlertidige krisetiltak reverseres og oljepengebruken tas kraftig ned.


Koronakrise og valgår preger snekring av nytt budsjett

Oljepengebruken skal ned, lover regjeringspartiene. De har begynt på grovsnekringen av neste års statsbudsjett – som de håper skal gi valgseier til høsten.


Regjeringa var tirsdag samlet til årets første budsjettkonferanse i Hurdal. Til vanlig er dette den første forpostfektinga mellom statsrådene om hvem som skal få en større bit av kaka. Samtidig er det tida for å tegne det store bildet over utfordringene i økonomien.

I år blir det siste kanskje det viktigste.

Vaksinene gjør at vi har slutten av covid-pandemien i sikte. Rystelsene i verdensøkonomien må vi likevel leve med ennå en god stund. Pandemien er ikke slått ned før den er slått ned over alt.


Regjeringen jobber med tre ulike økonomiscenarioer i budsjettforhandlingene

Tirsdag starter regjeringens budsjettforhandlinger i Hurdal. I forhandlingene har partene tre scenarioer for norsk økonomi å forholde seg til.


I mange land sitter de økonomiske skadevirkningene hardere i enn for Norges del. Fallet i brutto nasjonalprodukt er større, tallet på arbeidsledige er flere og konkurstallene høyere. Samtidig har flere land som allerede hadde høy statsgjeld fått en tyngre gjeldsbyrde på skuldrene enn før korona-året 2020.

Statsbudsjettet for neste år må altså ta høyde for en verdensøkonomi i ulage, sjøl om den er på opptur. Nasjonalt må vi også regne med flere konkurser med tap av arbeidsplasser, etter at konkurstallene har vært unaturlig lave under korona-krisa.

I en slik situasjon blir hovedutfordringen å sørge for å få ned tallet på arbeidsledige før arbeidsledigheten biter seg fast på et for høyt nivå. Det kan ta lengre tid enn vi liker å se for oss.


Stabil arbeidsledighet i Europa i januar

Arbeidsledigheten i eurosonen var uendret på 8,1 prosent i januar, viser ferske tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.


I dag er mer enn 114.000 helt ledige. Regner vi med de delvis ledige bikker tallet 200.000. NAVs prognoser for neste år peker fortsatt mot en ledighet på 3 prosent i utgangen av neste år enn før koronakrisa.

Fortsatt er det på et uakseptabelt høyt nivå, og en prognose vi må ha ambisjoner om å slå. Sjøl om ledigheten i Norge er på bare det halve av snittet i eurosona, kan vi ikke slå oss til ro med dette.


100 flere arbeidssøkere enn i forrige uke

205.800 personer er registrert som helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er 100 flere enn i forrige uke.


I arbeidet med statsbudsjettet må regjeringen i de kommende månedene sette kampen mot arbeidsledigheten øverst på prioriteringslista. Samtidig som krisetiltakene trappes ned må det legges tilrette for omstilling og vekst, både for eksisterende bedrifter og nyetablerte.

Koronakrisa går kanskje mot slutten, men 2022 blir definitivt ikke noe hvileår.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder