Seint torsdag ettermiddag ble lasteskipet «Eemslift Hendrika» buksert til kai i Ålesund. Vel tre dramatiske døgn etter at skipet havnet i havsnød i Norskehavet rundt 60 nautiske mil utenfor kysten av Sunnmøre var bergingsaksjonen over.
Både skip og mannskap ble berget, og en alvorlig miljøkatastrofe ble avverget.
Det var slett ikke selvsagt at dette skulle ende godt.
Få timer unna det som kunne blitt en stor miljøkatastrofe
Når ulykken først var skjedd, kan vi heldigvis oppsummere at både både nødvendig slepekraft og helikopterberging kom på plass i tide. Hvis ikke kunne dette endt langt alvorligere.
Onsdag kveld dreiv skipet med kurs mot Stadlandet med en hastighet på 1,5 knop. Avstanden til land ble faretruende raskt kortere, og Kystverket satte iverk en statlig bergingsaksjon. Hadde skipet havnet på grunn, kunne det gitt et omfattende oljesøl.
Om bord hadde fartøyet 350 kubikk tungolje, 50 tonn diesel og 10 kubikk smøreolje.
Fryktar historias verste miljøkatastrofe ved Runde
Det er bare rundt 100 kubikk mindre tungolje enn malmbåten «Arisan» hadde da den grunnstøtte utenfor Runde for 19 år siden. Den gangen ble det en miljøkatastrofe som rammet sjøfulg og gyteområder.
Alle kystområder er sårbare for oljesøl. Likevel ville et massivt oljeutslipp i dette området vært særlig katastrofalt akkurat nå.
Området rundt og nord for Stad er et svært viktig gyteområde. På dette tidspunktet av året har sildegytinga nettopp vært og torskens gyting går mot slutten. Sjøfuglene, blant annet på fuglefjellet på Runde, er også i ferd med å starte hekkesesongen.
Skipssjef: – Vil helst ikke tenke på konsekvensene hvis vi ikke hadde lyktes
Disse forholdene kunne gjort konsekvensene nå enda mer alvorlige enn ved «Arisan»-forliset i 1992.
Heldigvis er mye annet endret på disse to tiårene. Et skip som hadde nektet å ta imot hjelp, slik tilfellet var for «Arisan», ville nå norske myndigheter hatt hjemmel til å gripe inn mot.
Oljevernberedskapen, helikopterberedskapen og slepeberedskapen langs kysten er også betydelig styrket. Nye redningshelikopter er også i ferd med å bli faset inn til erstatning for den aldrende sliteren «SeaKing». Da Kystvakta overtok det operative ansvaret for slepeberedskapen i fjor, var det også en styrking.
Kystverket: Dette har kapteinen forklart om årsaken at skipet fikk slagside
Likevel: Også denne gangen stod det om timer.
Hadde ikke det blitt suksess i å ta skipet i slep i første forsøk, kunne marginene raskt ha blitt for små.
Vi bør derfor ikke være for raske til å slå oss på brystet etter en vellykket bergingsaksjon, sjøl om det er god grunn til å rose de involverte partene. Dette var en vekker, og slike vekkere må man ta all mulig læring ut av.