Regjeringen har fått på plass en frihandelsavtale med Storbritannia. Det er i seg selv en god nyhet. De britiske øyene er et av våre aller viktigste eksportmarkeder. Når britene valgte å gå ut av EU var det derfor svært viktig å få på plass en avtale som regulerer handelen mellom Norge og Storbritannia.

Kort tid etter at avtalen er presentert er det vanskelig å felle noen dom over spørsmålet om avtalen er god nok eller ikke. Som i alle forhandlinger har en måtte gi og ta. Konflikten mellom importvernet av norske landbruk kontra eksporten av norske fisk er det tydelig at regjeringen har slitt tungt med.

Etter sigende skal KrF ha truet med å ta dissens i regjeringen, da de mente avtalen ikke ga god nok beskyttelse for landbruket. Det gikk de åpenbart bort fra all den tid landbruksminister Olaug Bollestad på pressekonferansen der avtalen ble presentert, insisterte på at dette var en bra avtale også for landbruket.

Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt etter volum, og det femte største markedet målt etter verdi. Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk. I tillegg har en oppnådd tollfrihet for fryst filet av hyse og sei, mens fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innenfor en kvote på 4.000 tonn.

Det er med andre ord fortsatt klare begrensninger på mulighetene Norge har for å eksportere bearbeida fiskeprodukter. Det er også grunn til å merke seg at engelske aviser framstiller avtalen som en seier for britisk fiskeindustri.

NHO karakteriserer avtalen som en tapt mulighet for eksport til britene av bearbeida norsk fisk.

For britenes statsminister Borris Johnsen er det svært viktig å kunne vise fram bilaterale handelsavtaler som framstår som bedre enn de Storbritannia hadde som EU-medlemmer. Slik skal han kunne fortsette å argumentere for at Brexit var en riktig beslutning. I det bildet er tilgang på norsk råstoff til deres egen fiskeindustri en viktig brikke.

Samtidig var det nok viktig, ikke minst for landbruksminister Olaug Bollestad, å holde britisk storfekjøtt og ost beregna for massemarkedet, borte fra det norske butikkhyller. Det kan være med å forklare hvorfor kvoten på filetert norske torsk kun er på 4.000 tonn.

Det forhandlingene med britene har vist er hvor viktig EØS-avtalen er for norsk eksportindustri. De partiene som vil si opp EØS-avtalen vil erstatte den med at Norge skal starte forhandlinger slik vi har gjort med britene i land etter land i Europa.

Det er ingenting i den nye avtalen med britene som tilsier at det er god ide.