Regjeringens skattegave til unge under 30 år møter motstand. Dyrt, lite treffsikkert og for lite gjennomtenkt er dommen fra flere i høringsrunden.

De innvendingene er det klokt i å lytte til.

Et godt kort å gå i valgkamp med for å lokke unge velgere, kan nemlig bli et dårlig kort i kampen mot ungdomsledighet og utenforskap.

Forslaget om å gi unge under 30 år noen tusenlapper i skattelette ble lagt fram og sendt på høring i midten av juni. I morgen går høringsfristen ut. Regjeringens plan er å legge inn kuttet i høstens forslag til statsbudsjett.

Slik skal unge med lav inntekt få mer å rutte med, og det skal få flere av dem ut i jobb.

At et skattekutt på 4.000 kroner vil gi lavtlønte unge en litt lettere hverdag er det liten tvil om. Hvordan dette vil få flere ut i jobb, er det imidlertid grunn til å se nærmere på. Verken LO, NHO, Akademikerne eller Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har noen stor tro på det.

Altfor mange unge står utenfor arbeidsmarkedet og er avhengige av trygdeytelser. Ved inngangen til fjoråret gjaldt dette over 90.000 i alderen 18 til 29 år, eller hver tiende. Dette er et alvorlig problem.

Tiltak som bringer tallet ned raskt er nødvendig. Unge som går lenge uten jobb, står i fare for å bli varig avhengige av trygdeytelser. Samtidig øker det risikoen for varige helseplager.

De av disse som kombinerer jobb og trygd, vil være de som kommer best ut med regjeringens forslag. Skattekuttet vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

For noen er betyr det sikkert en del at inntekten øker for lite om de skifter ut trygd med dårlig betalte jobber. Men det er ikke her hovedproblemet ligger. Det er helt andre ting enn manglende motivasjon som er de viktige driverne.

Utenforskapet starter for mange allerede i skolen.

Ungdom som dropper ut av videregående, sliter mer før enn nå i møtet med et arbeidsliv som i stadig større grad krever formell kompetanse. Blant langtidsledige som melder seg hos NAV er det også mange som har psykiske helseproblemer.

Skattelettelse løser ikke dette. Skattekutt skaper heller ikke jobbene som ikke finnes.

Større satsing på lønnstilskudd, kvalifiseringstiltak, helsehjelp eller individuell oppfølging fra NAV og styrket innsats i skolen er kanskje ikke like «lettsolgt» i en valgkamp som skattekutt. Men det virker.

Skattekuttet i regjeringens forslag er anslått til å koste 1,5 milliarder.

Hva med å bruke dette på tiltak vi veit har effekt?