Arbeiderpartiet åpner for å danne regjering alene dersom Senterpartiet nekter å sitte i regjering sammen med SV. Maktkampen i den rødgrønne leiren virker å bli stadig tøffere.

Ikke bare har Senterpartiet utfordret Ap-leder Jonas Gahr Støre i kampen om hvem som skal ha vervet som statsminister. Partiet har over lengre tid konsekvent uttalt at de ønsker en Ap-Sp regjering.

De vil altså ikke slippe SV inn i regjeringskontorene.

Nå sier anonyme kilder i Ap-toppen til Aftenposten at dersom Senterpartiet nekter å sitte i regjering med SV, vil Ap gå solo og danne egen regjering.

Selv om ingen står fram og bekrefter denne informasjonen, er det neppe noen grunn til å betvile innholdet. Dette er et budskap som er viktig for Ap å få ut til velgerne. At de ikke vil la seg diktere av ultimatum fra Senterpartiet.

Historien viser også at dette er mer enn en tom trussel. Jens Stoltenberg er den eneste av de sju Ap-statsministrene etter krigen som har ledet en flerpartiregjering. Resten har ledet reine Ap-regjeringer, til tross for at partiet har hatt mindretall på Stortinget.

Dette er altså ikke noe nytt, selv om jobben vil bli mye vanskeligere enn tidligere med dagens lave oppslutning.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Sp de siste årene har fått et stadig vanskeligere forhold til SV. Den voldsomme veksten på gallupene de siste årene skyldes at mer enn 100.000 velgere har gått fra Høyre og Frp til Senterpartiet.

Dette er velgere som naturlig nok er meget skeptiske til et nært samarbeid med SV. Det vet selvfølgelig Sp-ledelsen.

Partiet har et åpenbart behov for å distansere seg fra både SV, Rødt og MDG, i hvert fall fram til valgdagen.

Men skal trusselen fra Ap bli en realitet, forutsetter det at partiet blir markert større en Senterpartiet ved valget. På de siste meningsmålingene har Ap vært rundt sju-åtte prosentpoeng større. Målt i mandater på Stortinget gir dette Ap et overtak på rundt 10 stortingsrepresentanter.

Da er trusselen om å droppe et regjeringssamarbeid med Senterpartiet reel.

Jo mindre differansen blir, jo mindre troverdig blir det.

For også for Ap er det en balansegang. De må på den ene siden ikke la seg styre av ultimatum. De må heller ikke opptre slik at Senterpartiet bytter side og henvender seg til Erna Solberg.

En slik kuvending er en mulighet en aldri kan utelukke.