I større grad enn i svært mange av våre naboland eig nordmenn sin eigen bustad. Det er resultatet av ein politikk som har ligge meir eller mindre fast i over 75 år.
Så langt har dette redusert ulikskap og vore sosialt utjamnande.
Utviklinga gjer at dette no kan vere i ferd med å endre seg.
Lista for å kome seg inn i bustadmarknaden blir lagt stadig høgre. Resultatet kan bli større ulikskap og større sosiale skilnader.
Boligprisene falt med 0,9 prosent i september
Eiendom Norge sin siste prisstatistikk syner at prisane steig litt sterkare enn normalt for september. Effekten av at Noregs Bank har varsla ein gradvis renteauke i dei næraste par åra ser så langt ikkje ut til å ha sendt sjokkbølger inn i bustadmarknaden.
For året ser prisveksten ut til å bli i underkant av 7,5 prosent.
Det vil i så fall vere noko i underkant av fjoråret, eit godt stykke under toppåra men likevel godt over normal pris- og lønnsutvikling.
E24: Tjener mer på boligen enn på lønn og i aksjefond
Å eige og investere i bustadmarknaden er normalt god butikk. Kjøp av ei leilegheit til tre millionar for rundt ti år sidan, vil på desse ti åra ha gitt to millionar kroner i «gevinst» – eit beløp som svarar til over 16.000 i sparing kvar månad.
Dette er landsgjennomsnittet.
I pressområde og attraktive bydelar vil månadleg prisstigning ha vore langt større. For ein normal husstand vil investering i eigen bustad altså ha vore ei gunstig investering med solid avkastning heilt sidan tidleg 90-tal.
Beregning: En sykepleier kan kun kjøpe 1 av 40 boliger i Oslo
For dei som står utanfor bustadmarknaden er det ikkje like attraktivt. Den såkalla sjukepleiarindeksen – målet for kor stor del av bustadane ein sjukepleiar med normalt god lønn kan få finansiert, er ein god illustrasjon.
Berre ein til tre prosent av bustadane i Oslo og omland er oppnåelege.
For einslege utan høg løn, stor arv eller foreldrekapital i ryggen, blir derfor berre dei minst attraktive stroka eller leigemarknaden alternativet.
Slik blir økonomisk ulikskap sementert eller forsterka, både sosialt og geografisk. I Danmark legg no den sosialdemokratiske regjeringa opp til storstilt offentleg bustadbygging for å motverke dette.
Bobleindikator: Boligprisene er 13 prosent for høye
Eiendom Norge gjekk rett etter valet ut med ei bøn om at ei ny regjering må stille på Slottsplassen med ein eigen bustadminister. I valkampen var dette også noko SV fronta.
Ein ny bustadpolitikk er viktigare enn ein ny statsrådspost.
Når dei verktøya som skulle gjere det lettare for folk å eige sin eigen bustad har vorte prisdrivande, slik at dei er drivarar for å skape større skilnadar og utanforskap, er det nødvendig å tenkje nytt.