Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier det vil komme et tosifret antall ekstra milliarder til Forsvaret i ny forsvarsplan rett etter påske.

På denne måten skal vi nå målet om å bruke minst to prosent av BNP på forsvaret.

Bakgrunnen er en forverret sikkerhetssituasjon i Europa.

Det siste er det dessverre all grunn til å frykte. Krigen i Ukraina har forandret hele den sikkerhetspolitiske situasjonen på vårt kontinent.

Stadig flere toppolitikere og ledende militært personell snakker åpent om faren for en stor europeisk krig. Slikt har vi ikke hørt på snart førti år. Vi må tilbake til den kalde krigen for å finne en tilsvarende spent situasjon.

Svaret på dette er at vi må ruste opp. Det vil her og nå koste oss dyrt over statsbudsjettet. Men alternativet er verre, det vil si at vi ikke forbereder oss på en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Det kan virkelig koste oss dyrt.

Så gjenstår det å se hvilke økninger Forsvaret faktisk får. Vi har de siste par årene hørt mange store ord om slik satsing, men der de faktiske resultatene har vært små.

Forsvarskommisjonene leverte i fjor en omfattende rapport som pekte på store mangler i det norske forsvaret. De foreslo et umiddelbart og varig budsjettløft på 30 milliarder kroner, pluss en ekstrabevilgning på toppen av dette på 40 milliarder årlig de neste 10 årene.

Med andre ord 70 milliarder ekstra til Forsvaret hvert år de neste 10 årene.

Kommisjonen vist til at Forsvaret har store mangler innen luftvern, langtrekkende våpen og trenger en ny flåtestruktur innen marinen.

Nye helikoptre og stridsvogner er planlagt for lenge siden, men er ennå ikke på plass.

Det viser at det tar lang tid og krever voldsomme investeringer for at vi skal få på plass et fungerende og moderne forsvar av landet.

Så er spørsmålet om vi er forberedt på konsekvensene av dette. Der er vi mer i tvil.

Vi har de siste årene brukt enorme beløp på nye sjukehusbygg, nye bygg ved universiteter og høgskoler, kostbare kulturbygg og ikke minst store beløp på nye veger og opprusting av jernbanen.

Dette kan neppe fortsette samtidig som at bevilgningen til forsvaret skal løftes med flere titalls milliarder.

Så lenge vi legger handlingsregelen til grunn for den offentlige pengebruken, noe vi definitivt bør fortsette med, er det andre sektorer som må ta store kutt for at forsvaret skal få mer penger.

Da vil kreve politisk mot å stå imot ropene fra de som får mindre.

Det gjenstår å se om ryggraden er sterk nok hos flertallet av våre folkevalgte til å klare det.